Hard love

Trettifire -

Jeg hater å spørre om dette, og gjør det vanligvis ikke, føler meg nesten litt flau..., men kan dere prøve å få alle kapitlene til minst 60 (helst mer;)) votes for det er såpass mange av dere som leser og ikke voter hehe<3 (dette gjelder kapittel 13, 16, 22, 32, 33:|)

---------------------

Jasons pov

"Neimen, se hvem som har ordnet opp!" Roper Jack idet vi kommer inn i stua. Kelsey fniser og gjemmer seg litt sjenert bak meg.

"Jeg som hadde håpet på noe skikkelig drama" mumler Luce, men vi skjønner at han tuller. 

Jeg går bort til sofaen og slår meg ned, før jeg tar Kelseys hånd og drar henne ned på fanget mitt. Hun lener seg inntil brystet mitt og jeg legger armene mine beskyttende rundt overkroppen hennes.

"Noen som vil se en film?" Spør Marcus og reiser seg fra stolen han sitter i.

"Ja!" Utbryter Kelsey og spretter opp, nesten så jeg skvetter. Hun sender meg et lurt blikk og piler bort til Marcus. De stiller seg opp foran den store hyllen med filmer, TV-spill og CD-er for å finne en.

"Jason, hva var det som skjedde tidligere i dag?" Spør Jack lavt og setter seg med ved siden av meg. Han snakker såpass lavt at ingen av de andre hører det.

"Jeg hadde avtalt å plukke opp Kelsey rett etter skolen, men jeg hjalp Calvin med noe, så jeg glemte tiden helt" forklarer jeg og vil egentlig ikke snakke om det, nå som vi har lagt det bak oss.

"Jeg skjønner" nikker Jack tankefullt. "Pass på da, Jason. Nå når du endelig har fått henne vil du jo ikke miste henne"

Jeg himler med øynene og sukker. Hvorfor må han alltid være så fornuftig og oppføre seg som om jeg ikke vet noen ting.

"Jeg vet hva jeg driver med" mumler jeg irritert. "Og jeg trenger ikke dine råd"

"Jeg vet" sier Jack og sukker. "Men bare ... pass på. Kelsey er ikke som noen av de andre jentene du har vært med, så ikke behandle henne som dem. Hun har tilgitt deg nå, men det betyr ikke at du bare kan holde på som du vil"

"Jack, for siste gang; jeg trenger ikke hjelp fra deg!" Sier jeg irritert og hever stemme litt.

Han løfter hendene over hodet, som et tegn på at han gir seg og reiser seg fra sofaen igjen.

Jeg sukker igjen, men humøret mitt blir straks bedre når Kelsey kommer svinsende mot meg.

"Vi skal se the conjuring!" Hviner hun med et spent utrykk.

"Sikker på at du tør det da?" Flirer jeg og hever øyenbrynene.

"Selvfølgelig" sier hun selvsikkert og legger armene i kors. Luce flirer litt og plukker opp fjernkontrollen fra bordet.

"Hvis du sier det så" sier jeg, og nå er det min tur til å løfte hendene over hodet.

Kelsey nikker bestemt og setter seg ned i den andre enden av sofaen. Jeg får lyst til å si at hun heller kan sitte med meg, i det minste ved siden av meg, men jeg dropper det. Jeg vil se hvor lenge hun holder ut alene, det tar nok ikke lang tid før hun heller vil sitte med meg.

Jeg flirer litt for meg selv når jeg ser at hun allerede har et bekymret drag over ansiktet. Hun biter seg i underleppa idet Luce starter filmen. Hun snur seg kjapt mot meg og ser det sikkert ganske dumme gliset mitt, og tar seg fort sammen.

"Sikker på at du ikke vil sitte her?" Flirer jeg og klapper på sofaen ved siden av meg. Hun rister bestemt på hodet.

"Fristende, men nei" erter hun. "Jeg blir ikke redd av en film" sier hun som om det er helt åpenbart. Hun snur seg tilbake mot den store flatskjermen, akkurat idet den berømte screammasken dukker opp på skjermen i en reklame for filmen Scream, og hun hopper lett i sofaen.