Hard love

Åtte - første skoledag

"HADEBRA!" Roper jeg inn i huset.
"Hadebra, vennen, kos deg på skolen" roper mamma fra badet.

Hvis det i det hele tatt er mulig.

"Takk!" Sier jeg, før jeg smeller igjen døra og går mot Daniels bil.

Daniel skal begynne i tredje på videregående. Han fikk førerkortet denne sommeren, OG en bil!

Det er riktignok bare en gammel, brukt Toyota, men likevel!

Det kaller jeg urettferdighet. Jess har ikke bil, men hun bor i byen og tar bussen så hun trenger det egentlig ikke.

Jeg tripper bort til bildøra og drar i håndtaket. Det er låst.

Daniel ruller ned vinduet og ser ut på meg.

"Hva tror du du holder på med?" Gliser han.
"Lås opp" jamrer jeg.
"Har jeg sagt du kan sitte på, kanskje?" Sier han.
"Værsåsnill?" Trygler jeg og ser på ham med valpeøyne.
Daniel ser ut som om han tenker nøye gjennom det, som om dete er en avgjørelse som kan forandre livet hans for alltid.
"På en betingelse" sier han til slutt med et lurt blikk. "Du må kjøpe alt jeg ber deg om i en uke" sier han bestemt.

"Med dine penger?" Spør jeg mistenksomt.
"Jaja" gliser Daniel.
"Men jeg er mindreårig altså" sier jeg og hever et øyenbryn.
"Ikke noe øl, jeg lover" gliser han og låser opp bilen.

Hva er det han pønsker på nå?

Jeg åpner døra med et mistenksomt blikk. Et lite øyeblikk vurderer jeg å gå, men det ville tatt for lang tid.

Jeg dumper ned i setet og smeller igjen døra.

"Du er så lett å få med på ting" mumler han med et glis, før han starter bilen og ruller nedover gata.

Søren, han har visst store planer.

Vi kjører i stillhet, og etter omtrent syv minutter parkerer han bilen på parkeringsplassen som tredjeklassingene bruker.

En av vennene hans kommer bort og banker på panseret mens han hoier.
"Fin bil, Monfire!" Roper han. Jeg tror han heter Simon. Han har vært hos oss noen ganger, og er en av de få vennen til Daniel som faktisk er grei mot meg.

Daniel gliser, før han jager meg ut.

"Neimen heisann Kelsey" sier Simon når jeg kommer meg ut, og studerer meg med blikket. "Er du klar for dette da?" Spør han med et lite glis.

"Tror det" mumler jeg og slenger sekken over skulderen.

"Det er bra" gliser han, før han og Daniel snur seg og forsvinner nedover mot noen av de andre vennene deres.

Det er koslig det Daniel! Bare forlat meg her du! God bror du er.

Jeg blir stående midt på parkeringsplassen uten å egentlig vite hvor jeg skal gå.

Jeg legger merke til hvordan mange folk strømmer inn en stor tredør i motsatt retning av der Daniel og Simon gikk, og jeg regner med at det vil funke å følge strømmen.

Jeg forter meg over parkeringsplassen og følger etter dem inn. Vi kommer inn i et svært rom med utstillingsvinduer og noen bord med stoler rundt. Tre lange bord er plassert inntil en av veggen med et stort skilt hengende over.

'Timeplan deles ut her'

Står det med svart spritusj.

Jeg stiller meg i kø bak en høy fyr med mørkt hår og en svart t-skjorte. Han er for høy til at jeg kan se noe som helst forbi han.