Hard love

Femtito - syk

Jasons pov

Jeg subber inn i stuen. Calvin har dratt hjem, Luce er på rommet sitt og Marcus er på kjøkkenet. Jack er den eneste i rommet sammen med meg.

"Fortalte du..." begynner Jack, men han trenger ikke å fullføre setningen for jeg nikker sakte.

"Hvordan tok hun det?"

"Hun ble jævlig skuffet. Ikke noe kjefting eller noe, hun bare forlot rommet. Det hadde nesten vært bedre om hun bare fikk det ut med en gang, for nå vet jeg at hun går der ute og er jævlig såra."

Jack sukker og ser på meg med medfølende øyne. "Det er bra du var ærlig, jeg tror hun setter pris på det."

Jeg nikker og kikker ut av vinduet. Det er helt mørkt, men jeg kan likevel se omrisset av de store furutrærne som sakte svaier frem og tilbake. Det er sikkert kaldt.

"Faen," mumler jeg. "Jeg skulle ikke latt henne gå hjem alene."

"Når dro hun?" Spør Jack og plukker opp mobilen sin fra stuebordet for å se på klokken.

Jeg tenker meg om. "Halvtime siden, kanskje," sier jeg og sukker.

"Da er hun nok hjemme allerede. Det er ikke så langt hvis man går rett gjennom skogen," sier Jack.

"Burde jeg ringe henne?" Spør jeg. Jack trekker på skuldrene. "Du burde kanskje gi henne litt space."

"Fuck det," mumler jeg og fisker mobilen opp fra lommen. Jeg klikker meg inn på den og finner Kelsey's nummer. Jeg vil være på den sikre siden.

Det ringer. Og ringer. Og ringer.

"Hun tar den ikke," sukker jeg og legger på når jeg omsider kommer til mobilsvareren.

"Du kan snakke med henne i morgen," sier Jack og reiser seg fra sofaen. "Nå går hvert fall jeg og legger meg, gjør du det samme?"

Jeg nikker og stirrer ut av vinduet igjen.

"Natta," sier Jack og klapper meg på skulderen idet han passerer meg på vei mot trappen.

Jeg reiser meg og følger etter. Hun har sikkert lagt seg allerede.

~*~*~

Jeg finner ikke Kelsey på skolen dagen etter. Jeg ser venninnene hennes, Olivia og Nicole, men ikke Kelsey. Jeg tenker at hun kanskje henger med Isabella, søsteren til Mindy, for jeg vet at de også er venner. Men når jeg senere møter på Mindy som forteller meg at søsteren hennes har fått influensa, innser jeg at Kelsey rett og slett ikke er på skolen. Ble hun så såret? Klarte hun ikke å gå på skolen på grunn av det jeg fortalte henne i går?

Etter skolen går jeg opp til skapet mitt for å legge fra meg bøkene mine. Jeg har tenkt på Kelsey i hele dag. Jeg har prøvd å ringe henne, men hun tar den ikke i dag heller. Burde jeg være bekymret?

Jeg sukker idet jeg smeller igjen skapdøren. Kelsey er fortsatt mer eller mindre det eneste som befinner seg i tankene mine når jeg med raske skritt går ned trappene.

I første etasje får jeg øye på Olivia. Hun står og snakker med en lærer om et eller annet, og jeg bestemmer meg for å snakke med henne. Jeg venter til hun har avsluttet samtalen med læreren og satt kursen mot hoveddøren, før jeg går etter henne. Like utenfor skolen, tar jeg henne igjen.

"Olivia?" Sier jeg. Hun snur seg, og smiler når hun ser hvem det er. Jeg skjønner at hun ikke vet noe om hva Kelsey har fått vite, for da hadde hun ikke smilt til meg på denne måten.

"Hei, Jason," sier hun og ser opp på meg. Hun dytter en hårlokk bak øret og skifter vekten fra den ene benet til det andre.

"Vet du om Kelsey er syk?" Spør jeg