Hard love

Fem - busted

Den kvelden blir jeg liggende lenge i senga og tenke. Klokka er mye, men det er for mange tanker som svirrer rundt inne i hodet mitt, og jeg er ikke trøtt.

Kan Jason virkelig være så ille? Jeg mener, på måten de beskriver han på virker han jo nesten kriminell.

Jeg tenker på de mørke øynene og den varme følelsen de gav meg. Jeg vil liksom ikke helt tro på det de sa om ham.

Bestemor kom på middag, og vi spiste ravioli à la mamma Monfire.

Latterlig navn, jeg vet, men mamma er så stolt over den retten at jeg ikke vil si noe på det og ødelegge stemningen.

Bestemor er ganske gammel, nesten 80 år. Hun har grått hår og er ganske rundt i kantene, men det liker jeg. Mer å ta i, mer å være glad i ikke sant!
Bestemor har fått ganske dårlig rygg og ben de siste årene, og hun er ikke så sprek lenger, men hun forteller med glede historier fra da hun faktisk var ung og sprek.

Jeg er utrolig glad i bestemor, hun er den eneste besteforelderen jeg har igjen, og hun er en av de klokeste menneskene jeg kjenner. Hun forstår meg på en måte som ingen andre gjør.

Men tankene mine går alltid tilbake til Jason. Det var liksom noe ved ham den første gangen vi møttes. Noe som liksom trekker meg mot ham og gjør at jeg vil bli bedre kjent med ham.

Igjen tenker jeg på det Olivia og Nicole sa. Men jeg er fast bestemt på at jeg ikke skal dømme han før jeg har blitt kjent med ham.

Og ved det reiser jeg meg opp av senga og tar på meg bh-en som ligger ved skapet mitt, før jeg tripper ut i gangen utenfor soverommet. Jeg kikker mot døra til Daniel og hører en svak snorkelyd.
Han sover i hvert fall.

Jeg lister meg ned trappen og inn i stua. Crusty ligger på senga si i et hjørne, som egentlig er en gammel pute. Når han ser meg løfter han blikket og ser på meg, før begynner han å pipe. Jeg tripper bort til ham og setter meg ned ved siden av ham.
Jeg begynner å kose med ham, og han roer seg litt. Han legger hodet forsiktig ned igjen, men like etter begynner han å pipe igjen.

Stakkars, hvem gikk tur med ham i dag egentlig? Når jeg tenker meg om var det vel egentlig jeg som hadde ansvaret. Plutselig får jeg en liten klump i halsen og litt dårlig samvittighet.

Men hvorfor ikke gå tur nå? Jeg har jo ikke noe bedre å gjøre.
Jeg lokker på Crusty og han subber nysgjerrig mot meg. Jeg tar båndet hans ned fra en hylle i gangen og finner frem noen bæsjeposer som jeg stapper ned i lomma på den rosa silkeshortsen.
Jeg orker ikke skifte.

Når jeg åpner døra er det helt stille. Det er litt kjøligere ute, og et kaldt vinddrag treffer meg i ansiktet. Plutselig angrer jeg litt på at jeg bare går i shorts og singlet, men jeg skal ikke være lenge.
Jeg lukker døra stille bak meg og løper ut på veien. Crusty hopper lykkelig ved siden av meg og gir fra seg er lite gledesbjeff.

Jeg bestemmer meg for å gå der vi alltid gikk før; en gammel løype gjennom Stokkskogen.

Stokkskogen er en gammel skog som er skikkelig koselig i den ene enden, nærmest oss, mens i den andre enden var det en skogbrann for mange år siden, og skogen er veldig creepy og ikke så hyggelig å være i.

Jeg går med Crusty langs veien et lite stykke, før vi svinger til høyre og inn på skogsløypa. Crusty hopper begeistret rundt beina mine og bjeffer energisk. Det er en stille natt, bortsett fra pesingen og den gjevnlige bjeffingen til Crusty.

Vi fortsetter å gå innover i skogen. Det er kjølig og mørkt, og bladene rasler i den svake vinden. De høye trærne omringer oss og det føles som om vi er et helt annet sted.
Jeg har alltid likt denne skogen veldig godt. Hvis jeg var sint på mamma og pappa da jeg var yngre pleide jeg å løpe ut hit og se på endene som svømte i en liten innsjø.