Hard love

Fire - han er farlig

"KELSEY!" Hviner Olivia og braser mot meg med Nicole like bak seg. De nøttebrune øynene til Olivia lyser mot meg av glede.
Ansiktet mitt brer seg opp i et stort glis. Olivia og Nicole hopper over meg så jeg snubler bakover og havner på rumpa. Det har visst blitt en vane for meg å lande på rumpa de siste dagene. Flaks at det var et mykt teppe på gulvet her da.
Vi blir sittende og se på hverandre i noen sekunder, før vi bryter ut i fullstendig latterkrampe.
"Vi har savnet deg sånn!" Ler Nicole.
"Jeg har savnet dere òg" smiler jeg. Vi stablet oss på bena og gir hverandre en kjempeklem.

Olivia har et ganske eksotisk utseende, med den gyllenbrune huden, de brune øynene og det lange, bølgete, brune håret. Hun er veldig pen, med de fyldige øyenvippene som omringer øynene hennes og de svakt rosa leppene.
Nicole er mer nordisk i utseendet. Med det lange, rette, veldig blonde håret og de krystallblå og klare øynene. Nicoles tenner er kritthvite og rette, og kinnene hennes er svakt rødlige.

"Neimen! Er det dere? Hei jenter!" Utbryter mamma og kommer ut fra kjøkkenet.
"Hei Lisa" smiler Olivia til mamma.
"Får jeg en klem? Det er så lenge siden jeg har sett dere" sier hun og tripper mot dem.
De ler og gir henne en klem. Mamma er som en reservemor for dem. Det samme er mødrene deres for meg.

"Har det skjedd noe her det siste året da?" Sier mamma med et lurt glis, og jeg vet hva hun kommer til å si.
"Noen som har fått seg kjær..."
"Mamma" avbryter jeg henne. "Gå på kjøkkenet og lag mat du" kommanderer jeg med et sukk, og hun nikker kort før hun vinker lykkelig til oss og forsvinner ut på kjøkkenet.

Jeg rister på hodet med et smil om munnen. "Hun der altså" ler jeg.
"Vi kan godt bytte mødre hvis du vil" sier Nicole og ler hun også.
"Faren din da, er han hjemme?" Spør Olivia. Jeg rister på hodet og går mot trappen. "Han kommer neste uke" svarer jeg lett og tar trappen opp, to og to trinn om gangen.

Pappa er på oppdrag ... gudene vet hvor han er. Jeg har virkelig ikke peiling. Men det er kanskje like greit, det skal liksom være litt hemmelig.
Merkelige greier det der med militæret. Når jeg tenker meg om er jeg faktisk ikke 100% sikker på hva nøyaktig han jobber med.

Oppe på rommet setter vi oss på den uredde sengen min. Jeg ser forventningsfullt på Olivia, så på Nicole.
"Sååå" drar jeg ut og biter meg i underleppa.
"Hva skjer egentlig? Fortell meg alt som har skjedd det siste året!" Gliser jeg forventningsfullt. Noen må jo keep me updated på alt som har skjedd sånn at når jeg kommer tilbake, så virker jeg ikke som en total marsboer.
Olivia og Nicole ser lurt på hverandre, før de begynner å bable i vei.

Om alt fra en fest som visstnok var skikkelig vellykket på starten av skoleåret, og at de var på en leir med skolen på et høyfjellshotell for å liksom feire at ti år med skole snart var gjennomført. Noen hadde lurt med seg en hel koffert med øl, og man kan jo bare tenke seg hva som skjer når en haug uansvarlige ungdommer drikker masse øl på et gammelt høyfjellshotell. Merker det var litt greit at jeg ikke var der egentlig. Jeg er ikke sååå veldig glad i å drikke, hvert fall ikke under press når jeg føler at jeg må for å "passe inn i mengden", hvis du skjønner.
Også snakker de om at Olivia var i Frankrike og besøkte familien sin i juleferien, hun er nemlig halvt fransk og snakker flytende. Også kommer de til våren, og hvordan alt egentlig var ganske kjedelig. Også sommerferien, hvor Olivia var i Frankrike igjen, og Nicole i Spania.

Når de er ferdige med å snakke er de nesten litt anpustne, og jeg må nesten le litt.

Olivia og Nicole er sånne typiske sladrehøner som vet det meste om de fleste. De er veldig pene også og alle vet hvem de er. Alle vet hvem jeg er også egentlig. Hvertfall etter hendelsen i fjor, men før det også. Jeg er egentlig en person som er veldig glad i oppmerksomhet, men ikke på en negativ måte. Etter i fjor har jeg begynt å mislike oppmerksomheten litt egentlig, fordi hver gang noen jeg ikke kjenner så godt ser på meg føler jeg at hendelsen er alt de tenker på. Men jeg har vel ikke så mye valg når jeg har valgt disse to gærningene som bestevenner. De kan lage drama ut av det meste. Men jeg kan ikke klage, jeg kunne ikke bedt om noen bedre.