Hard love

Førtiseks - hundehimmelen

Jasons pov

"Kom inn," sier Kelsey fra rommet sitt. Jeg åpner døren, går inn på rommet hennes og lukker den stille bak meg.

Kelsey sitter på sengen sin, med et stort ark og mange bilder strødd utover foran seg.

"Hei, hvordan går det?" Spør jeg og subber inn i rommet.

"Bra," sier Kelsey og smiler skjevt. Men smilet når ikke øynene helt og jeg vet at det ikke er helt ekte. Sorgen etter å ha mistet Crusty skinner fortsatt gjennom, men man kan ikke egentlig forvente noe annet.

Jeg synes hun klarer seg fint. Hun er utrolig sterk og modig.

"Hva gjør du?" Spør jeg og setter meg ned ved siden av henne. Hun hopper lenger inn for å lage plass til meg.

"Lager noe til begravelsen," sukker hun med er sørgmodig smil. "Takk for at du kom."

"Selvfølgelig kom jeg," sier jeg og legger en arm rundt den lille kroppen hennes. Hun smiler og lener hodet sitt mot skulderen min.

"Hva synes du? Jeg er nesten ferdig."

Kelsey holder opp en plakat foran oss. Jeg lar blikket gli over den. Hun har limt på en haug med bilder av Crusty. I noen av dem er han bare en liten valp, i noen bilder er hun også med. Jeg personlig blir mer opptatt av hvor pen hun er på bildene når hun smiler enn av hvordan plakaten ser ut, men jeg må si at jeg synes det er skikkelig søtt at hun har lager denne for hunden sin. Jeg vet hvor mye han betydde for henne.

"Den er kjempefin," sier jeg. "Akkurat som du."

Kelsey rødmer. Hun biter seg i leppa og ser beskjedent ned. Jeg legger to fingre under haken hennes og vipper ansiktet hennes opp slik at hun ser på meg.

"Jeg mener det. Du er nydelig. Og jeg må begynne å si det til deg oftere," sier jeg. Jeg stirrer inn i de blå, glitrende øynene hennes mens jeg legger den ene hånden min mot siden av hodet hennes og stryker tommelen min mot kinnet hennes. Kelsey lukker øynene og lener hodet sitt mot håndflaten min.

"Jeg elsker deg," hvisker hun. Hun åpner øynene igjen og stirrer rett inn i mine.

Selv om det ikke er første gang jeg hører henne si de tre ordene, blir jeg helt varm og rar inni meg. Hva denne jenta gjør meg meg, tenker jeg. Det et helt uvirkelig.

Kelsey lener seg litt fremover og slipper plakaten og resten av bildene hun ikke har brukt, ned på gulvet.

I neste øyeblikk, har hun kravlet oppå meg. Hun stirrer ned på meg med et lurt glimt i øynene, mens hun biter seg i underleppa.

"Har jeg noen gang fortalt deg," begynner hun og lener seg litt nærmere meg, "hvor kjekk du er?"

I dag skal det ikke mer til enn det. Jeg smyger armene mine rundt midjen hennes og trekker henne ned mot meg. Kelsey drar den ene hånden sin gjennom det mørke håret mitt mens hun stirrer ned på meg med et beundrende blikk.

Jeg ser tilbake på henne mens jeg nok en gang tenker på hvor perfekt hun her. De blå øynene, de varme, rosa leppene, den myke huden, den søte, lille nesa, det blonde håret som flommer nedover skuldrene hennes... hun er perfekt.