Hard love

Førti - selvoptatt

Isabellas hus er ikke mer enn en syv minutters gåtur unna mitt. Jeg har slått følge med Olivia og Nicole og vi er nå like ved huset der festen allerede er godt i gang. Vi kan faktisk høre musikken helt ut på gaten.

Vi skynder oss gjennom hagen, mot inngangsdøra. Rundt omrking på plenen ligger det folk og kliner, og her og der er det oppkast. Allerede? Klokka er såvidt åtte. Jeg rister på hodet og retter heller oppmerksomheten min mot inngangsdøra.

Jason skal også være her, og det er jeg glad for. Den eneste tingen som gjør meg bekymret er Mindy. Det virker som om hun bare ikke vil akseptere at Jason ikke vil ha henne.

"Hei jenter!" Utbryter Isabella idet vi trer inn i huset. Hun smiler bredt til oss og drar oss med inn i stuen. Hun er allerede hyper og nesten litt gæren, men jeg vet at selv om man ikke nødvendigvis er full, blir man veldig lett påvirket av stemningen.

Musikken strømmer ut av høyttalere rundt omkring i huset, og over alt er det folk i forskjellige kostymer som hopper, danser, prater med hverandre eller hooker.

"Det er bare å slå seg løs," gliser Isabella og forsvinner avgårde mot kjøkkenet.

Huset til Isabella er enormt. Stuen er like stor som hele underetasjen i huset mitt, virker det som. En gigantisk lysekrone av diamanter henger i taket. Alle møblene er skikkelig moderne og sikkert svinedyre. Jeg håper for deres skyld at ingen ting blir ødelagt.

Like etter kommer Isabella tilbake med fire plastkopper i hendene. Hun rekker oss hver vår kopp med noe jeg antar er øl. Jeg ser skeptisk på koppen, jeg drikker helst ikke.

"Slapp av, du har fått brus," flirer Isabella og blunker til meg. Jeg ler og takker henne.

Vi setter fra oss koppene våre etter ar vi har tatt noen slurker, og bestemmer oss for å danse. Jeg hekter armen min fast i Olivias og drar henne ut på gulvet.

"Cause this is thriller, thriller night
And no one's gonna save you from the beast about to strike
You know it's thriller, thriller night
You're fighting for your life inside a killer, thriller tonight" roper vi i kor med selveste Michael Jackson mens vi hopper og spretter og danser i takt med musikken.

Jeg føler meg plutselig veldig lykkelig, som om en haug med sommerfugler har trengt seg inn i kroppen min, og har fest de også. Nei, faktisk føles det som om hele dyrehagen var invitert.

Plutselig ser jeg Jason, Jack og Luce komme inn ytterdøra. Jasons blikk møter mitt og han smiler til meg, før han setter kursen mot meg.

"Hei," smiler jeg når han har kommet elt bort til meg, og slenger armene rundt halsen hans for å klemme han.

"Hei," ler han og legger armene sine rundt midjen min, over korsryggen, og klemmer meg tilbake, før jeg trekker meg unna han igjen.

"Hvorfor er du så glad?" Flirer han og rusker meg i håret. "Nei, forresten, jeg vil ikke vite det. Du skal bare få være glad du."

Jeg ler og himler med øynene.

"Heei Jason!" Sier en lys stemme ut av det blå. "Så fint at du kunne komme!"

Smilet mitt dør bort. Jeg snur meg og får øye på ingen andre enn Mindy. Hun kommer trippende mot oss med et flaskt smil. Hun slenger seg rundt halsen til Jason, som om hun er en Disney prinsesse som ikke har sett prinsen sin på lenge.