🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁
Tro ikke alt du leser!
Men la din fantasi tro det!
Den lever sitt eget liv, parallelt
med ditt verdslige.
Fantasiens verden kan sprenge grenser for deg.
Margit Sandemo.
🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁🍁
Da Jarissa kom hjem, la hun straks merke til den dype, trykkende stillheten som preget rommene. Alle gardiner var blitt trukket for vinduene, og alle tjenerne gikk så lydløst de kunne, for ikke å forstyrre deres herskap som fortsatt var i dyp sorg over Udelas død.
Jarissa gikk bort til moren som satt helt stille på en stol foran peisen. Det så ut som hun sov, men da Jarissa kom nærmmere, så hun at moren var våken.
Miri hadde lent hodet mot stolens ryggstøtte, og nå satt hun og stirret på de svake glørne i peisen med et trist, tomt blikk.
Jarissa la hånden forsiktig på morens skulder. Miri så opp og smilte svakt.
- Nå, der er du. Hvordan gikk det?
Jarissa fortalte moren alt om møtet hos kong Lysandrion. Og da hun var ferdig, spurte hun etter faren.
Miri sukket tungt og stirret mot den stengte døren til Tharals arbeidsrom.
- Hva skal jeg høre, Jaissa? spurte hun sørgmodig. - Det er tredje dagen etter Udelas død, at han sitter der inne. Innelåst. Han vil ikke snakke med noen. Hverken med oss eller tjenerne.
Miri lukket øynene og stemmen hennes skalv av sorg da hun fortsatte:
- Å, Jarissa! Jeg kjenner han nesten ikke igjen! Udelas død har forandret han helt. Hans sorg er så stor. Den vokser fortsatt for hver dag, og han gjør ingenting for å stoppe den. Det virker som om han har gitt opp helt å kjempe! Istede lar han seg drukne i sorgen og smerten.
Miri tidde. Hun stirret på glørne som glimtet til mellom den forkullete veden. Jarissa trodde moren var ferdig med å snakke, men så akkurat da hun skulle til å gå inn til sitt eget rom, hørte hun henne mumle:
- Jeg savner Udelas. Jeg savner hans smil, stemmen og latteren når han av og til diskuterte med deg, Jarissa. Jeg tror dere hadde det godt sammen. Det virket som om dere var gode venner, selv om han av og til kunne være en sann plage med alle spørsmålene sine. Han var så nysgjerrig og ønsket å vite alt.
Jarissa stoppet. Hun kjente hvordan tårene begynte å presse på ved morens ord.
Hun snudde seg og med blanke øyne hvisket hun:
- Tro meg, mor. Jeg og Udelas var venner. Og jeg skulle virkelig ønske at vi fortsatt kunne ha vært det...i framtiden.
Miri så opp datteren. Hun smilte mens tårene rant nedover kinnene hennes.
- Men det kan dere fortsatt være, sa hun.
- Hvordan da? Han er jo død!
- Ja, det er riktig, nikket Miri. - Men selv om Udelas er død, kan både du og jeg fortsatt bære han med oss her...
Miri lå den ene hånden mot brystet sitt.
- ...i våre hjerter.
YOU ARE READING
Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim
Fantasy🇳🇴 Vil Arnor klare å oppfylle profetien? Les den tredje og siste boken om den unge mannen som er blitt utpekt av gudene til å kjempe mot Botan, den fryktede heksekongen fra Trag.
