Jarissa la merke til blikkene som Delar, Moranthes og kong Mandalord ga henne. Et desperat håp var tent i øynene deres. Hun så ned på Darami, og med ett grep tvilen henne.
- Men hva om jeg mislykkes? Enn hvis jeg tar feil? hvisket hun til Arnor.
Arnor la en hånd på skulderen hennes.
- Jarissa, jeg vet hvordan du har det. Du må ikke tenke så mye. Tanker er viktige, men akkurat nå, er de bare til hinder. Lytt til hjertet ditt, og stol på det.
Jarissa trakk pusten dypt, så stakk hun hånden ned i en skinnpose som hun bar i beltet, og tok fram et avlangt etui av blank krystall. Inne i etuiet lå en rød rose.
Delar sperret opp øynene da han så hva Jarissa holdt i hånden.
- Oppstandelsens rose, hvisket han.
Jarissa åpnet etuiet forsiktig, og med fingrene tok hun ut blomsten og la den på Daramis bryst. Og akkurat som Arnor pleide å snakke med Gudesteinen, slik snakket Jarissa til rosen.
- Gi han styrke, min venn! La han få leve, for Delar og sin egen og vår alles skyld!
Det ble helt stille i salen. Jarissa ba igjen. Rosen ga respons, men ikke på den måten hun hadde ventet. De røde kronbladene lyste svakt. Pulserende. I det samme lyste Maktens krystall som Arnor bar i en pose om livet. Akkurat som druider flest hadde Arnor mange forskjellige poser i beltet, som inneholdt forskjellige utstyr som en druide trengte.
Jarissa var overrasket. Hun prøvde å tolke rosens tegn.
- Hva sier du, trenger du hjelp?
Rosen glødet på nytt. Sterkere denne gangen.
Arnor grep tak i posen som inneholdt Maktens krystall. Han kunne formelig kjenne hvordan krystallen reagerte på rosens kall. Han tok den opp og rakte den til Jarissa. Jarissa la Maktens krystall ved siden av rosen på Daramis bryst.
Dette var høyst uvanlig. Maktens krystall var fryktet av all. Og med rette. Dens historie og krefter var beryktet. Men likevel. Den milde rosen hadde bedt om krystallens hjelp.
Det var bare Arnor og Jarissa som kunne tolke tegnene fra disse to magiske gjenstandene. Den magiske kontakten som de utvalgte hadde til sine gaver var som en usynlig tråd, og de forsto nå begge at kampen om Daramis liv ville bli hard.
Da krystallen og rosen lå der tett inntil hverandre, begynte de langsomt å flamme opp. Og alle fikk se et syn de aldri hadde sett før.
Daramis kropp ble opplyst, slik at alle kunne se inn i hans indre. De kunne se hvordan magien fra rosen og krystallen la seg rundt organene hans. Gradvis fjernet krystallen dødens farge som lå over Darami, både på kroppen hans og inne i han. Så slo kraften fra rosen til.
Alle i rommet kunne se hvordan både rosen og krystallen kjempet en hard kamp for Daramis liv. Langsomt, langsomt, under påvirkning av rosens og krystallens magi, begynte både hjertet og alle de andre organene hans å arbeide som normalt. Og Darami åpnet øynene. Han smilte svakt til Delar som sto nærmest, og sovnet igjen, men denne gangen en normal søvn.
Både Jarissa og Arnor lot rosen og Maktens krystall bli liggende på brystet til Darami over natten. Og hele tiden mens rosen og krystallen ga Daramis kropp mer styrke, byttet Jarissa og Arnor på å vokte over den unge dragekrigeren.
Men akkurat som Arnor og Jarissa tok sin vokterplikt alvorlig, var det også to andre som gjorde det samme.
Etter at de hadde forsikret seg om at Darami virkelig hadde oppstått fra døden, og at han virkelig kom til å bli ved god helse igjen, når han bare fikk tid på seg, gikk både kong Mandalord og fyrstinne Adonei inn i et rom for seg selv.
Nå som de visste at de ikke lenger trengte å sørge over Darami, var tankene deres nå konsentrert om prins Netanel og hans risikofylte reise i det magiske landet Brisbin.
Men det var ikke bare Mandalord og Adonei som tenkte på Netanel.
På et annet sted i dragekongens slott, sto prins Lunidas i dype tanker. Av Arnor hadde han fått vite om Netanels hemmelige oppdrag, og nå sto han ute på en balkong og stirret ut mot fjellet som skjulte den magiske portalen.
I løpet av den tiden de hadde vært sammen i Hannom, hadde Lunidas lært å kjenne den unge menneskeprinsen som en ærlig og ridderlig mann med en høy æreskodeks.
Lunidas tenkte at hverken han eller Adonei hadde noen grunn til å kreve et slikt umenneskelig offer av Netanel, som han nå gjorde.
Hvorfor skulle han risikere livet for en kvinne som overhodet ikke brydde seg om han?
Men Netanel var en mann uten om det vanlige. Det samme var hans æreskodeks. Hans plikt som ridder, krevde at han skulle hjelpe alle som var i nød. Også den kvinnen som hatet han mest.
Lunidas eide ikke Adoneis evne til å se inn i framtiden. Han hadde ingen anelse om at den ferden som Netanel nå gjorde i det magiske landet Brisbin, var svært viktig for både han og Mellani. De var begge utvalgt av gudene til å bistå Arnor i hans kamp mot Botan den onde, og for at de begge skulle klare å oppfylle profetien som sto skrevet på Maktens tavler om likeverdige allianser, var det svært viktig at Mellanis hat ble helbredet. Ellers ville den profetiske linken bli brutt, og Arnors makt bli svekket.
Arnors styrke var nettopp samholdet mellom de forskjellige partene. For bare håp, tro, vennskap og mot, hadde makt til å bryte Botans onde terrorvelde.
YOU ARE READING
Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim
Fantasy🇳🇴 Vil Arnor klare å oppfylle profetien? Les den tredje og siste boken om den unge mannen som er blitt utpekt av gudene til å kjempe mot Botan, den fryktede heksekongen fra Trag.
