- Kilden med Livets vann, sa Cama, - er det eneste midlet som kan tilitetgjøre Det svarte vannet.
- Men hvor kan vi finne den kilden? spurte nagaiprinsen Ahmet.
- Det kan dere ikke, svarte Cama kort. -Den kilden eksisterer ikke i de levendes verden. Livets vann ble en gang skapt av de tre gudinnene Embla, Selemon og Danu. Under den aller første kaoskrigen, da lysets guder kjempet mot Mørkets herre om herredømme over Vanaheim, felte de mange tårer over de grusomme ødeleggelsene som Marlock og hans demoner var skyld i. Disse tårene dannet tilslutt Godhetens kilde. Og i ettertiden, da krigen mot Marlock var over, brukte disse tre gudinnene det rene vannet fra kilden til å lege de skadene som krigen hadde påført skaperverket deres. Og med hjelp fra både Gudesteien og det helbredende vannet, klarte lysets makter å gjenskape Vanaheim, slik at det ble enda vakrere og frodigere enn før. Det var meningen at Livets vann skulle være tilgjengelig for alle skapninger i hele Vanaheim, men etter at Marlock manet fram den mørke kilden, våget ikke de tre gudinnene det. De fryktet at Marlock ville ødelegge det gode vannet, derfor slettet de alle spor etter Livets kilde og gjemte den inne i Shalyvane.
-Shalyvane, sa Arnor. - Er ikke det gudenes rike på jorden?
Cama nikket.
Kong Thranduil reiste seg.
- Jeg har lest om Shalyvane i mitt folks eldste historiebøker. Shalyvane er det samme stedet som i Tidenes morgen ble kalt for Vanaheims hellige øy. Øya som guden Mitas og hans folk samlet seg på, da de skulle skape Vanaheim på nytt, etter den første kaoskrigen.
- Det er riktig, svarte Cama. - Men Shalyvane er ikke bare et rike for gudene. Men på grunn av sin beliggenhet, var det også ment at øya skulle være en beskyttelse mot Det svarte vannet.
- Hvordan det? undret Delar.
- Jo, fordi Shalyvane eller den hellige øya ligger mellom Vanaheim og Verdens ende. Men Verdens ende betyr ikke at det ikke finnes andre land bak det tykke teppet av magisk tåke og glemmsel. Det er akkurat i et av disse landene som ligger nord for Shalyvane, at kilden med det svarte vannet finnes. Gudene håpet at de med dette kunne begrense kreftene fra mørkets likde, men nei. Selv om Mitas og hans folk gjorde det de kunne, maktet de ikke å stoppe ondskapen. Det svarte vannet lever sitt eget liv, og hele tiden, selv om gudene prøver å hindre det, klarer det onde vannet likevel å finne nye veier til å nå både levende og døde i Vanaheim.
- Så da vet vi hvor begge kildene er, sa Tyra.
- Ja, sa kong Mandalord. - Men hvis vi skal klare å ødelegge den mørke kilden, må vi forbi voktersken. Og i følge lille Katias historie, er ikke den voktersken hvem som helst. Onyx -den mørke prestinnen var en gang en djinn som tjente gudinnen Embla. Men etter årevis av påvirkning fra de giftige dampene fra Det svarte vannet, ble hun forvandlet til en demon. Mørkets herre Marlock satte henne til å vokte vannet, og hun viser seg bare når noen prøver å nå den onde kilden.
- Men Onyx eksisterer ikke lenger, sa Cama. - Hun ble drept av en av de gode gudenes hjelpere.
- Av hvem da?
- Det vet jeg ikke. Men gudene klarte å finne Onyx's mest sårbare punkt, og da var det lett å finne noen som kunne tilitetgjøre henne.
- Det var bra, sa Rhan. - Da har Arnor en motstander mindre. Men ærede djinn, kan ikke egentlig gudene knuse Botan bedre enn vi og Arnor til sammen?
Cama smilte alvorlig. - Nei. Det kan bare Arnor, og han alene. Selv om lysets guder er mektige, har de sine begrensninger.
-Men viss den gode kilden er innen for Shalyvanes grenser, sa Rhan. – Da kan jo Arnor finne den. Gudene vil sikkert gi han tillatelse til å tre inn riket deres, siden han er en av deres egne. Han er jo en halvblods, ikkesant?
YOU ARE READING
Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim
Fantasy🇳🇴 Vil Arnor klare å oppfylle profetien? Les den tredje og siste boken om den unge mannen som er blitt utpekt av gudene til å kjempe mot Botan, den fryktede heksekongen fra Trag.
