- Du må gjøre noe, Arnor. Før det blir for sent!
Kong Mandalord så på den unge mannen.
-Jeg vet hva du tenker på. Om det er riktig å blande seg inn. Akkurat som alle andre saker har også denne sine regler. Hvis det hadde gjaldt noen andre, er det ikke sikkert at jeg ville vært enig med den ærede fyrstinnen. Men prins Netanel er ingen hvem som helst. Han er en av de som er utpekt til å sitte ved Maktens bord, og han er en av dine viktigste støttespillere i den kommende kampen. Ja, jeg vet at dette er en ferd Netanel må klare selv. Men jeg vet også at på grunn av alle de hjelpemidlene som han fikk til rådighet på ferden, så burde alt gå etter planen, og han ville ha vært tilbake nå, for lengst.
- Deres Majestets ord gjør meg urolig, sa Arnor. -Har De noen mistanke om at noen har forandret reglene, siden Netanel fortsatt er borte?
- Ja, svarte Mandalord. -Som en av vokterne av den magiske porten, har jeg evner til å tyde enkelte tegn fra Brisbin. Grunnen til at vi nå ber deg om hjelp, Arnor, er at jeg har mottatt signaler fra magien som vi vokterne har forhekset porten med. Disse signalene har varslet om svart magi.
-Men er ikke Brisbin et land av svart magi da?
-Jo. Men denne typen magi som oppsto nå like før vi kom hit, er enda mørkere. Jeg er redd for at prins Netanel har gått i en felle. En felle laget av Botan selv.
- Botan? utbrøt Arnor. -Hvordan er det mulig? Nei, forresten. Det er vel egentlig ikke så rart at en så mektig og mørk heksemester som han kan ha makt i et slikt magisk land som Brisbin.
Fyrstinne Adonei kastet et bekymret blikk mot vinduet.
-Vi har snart ikke mer tid igjen. Skynd deg, Arnor. Jeg ber deg. Redd han!
Arnor fikk fart på seg.
-Selvsagt! Jeg skal gjøre mitt beste!
Arnor stilte seg ut på gulvet, hvor han fikk mer plass, og med magiske ord på druidespråket og med hendene vevde han magiske blå tråder. I drømme hadde han sett seg selv som en av skjebnegudinnene, bare i mannlig form. Han hadde vært den som styrte framtiden. En framtid som ennå ikke var blitt bestemt. Bare han, den utvalgte, kunne endre det som ville komme. Hele Vanaheim og skjebnen til alle han kjente og hadde kjær var avhengig av hans styrke og vilje til å kjempe.
-Legg frykten bort, sa Mandalord. Som en av Arnors læremestere kjente han Arnor meget godt. Han visste at bak den rolige fasaden, kunne Arnor være usikker og sårbar.
-Husk, du er like mektig som Botan. Akkurat som han har du mektige krefter bak deg. Du behersker magien i alle riker i hele universet. Både den virkelige, de dødes og de magiske. Bruk dem. Bruk det du har lært. Husk hva Thazarra sa om ditt og Udelas's oppdrag. Allerede nå, like etter at han og alle de andre døde dro tilbake til Stynox's rike, er Udelas i denne stund blitt sendt ut for å finne Det svarte vannet. Din oppgave er å få Botans fulle oppmerksomhet slik at han ikke får mistanke til Udelas og hans ferd.
Kong Mandalords ord ga Arnor den styrken han trengte. Med øyne som lyste blått av den kraften som han bar i sitt indre, sendte han med et brøl de magiske trådene av sted, ned i gulvet.
Det ristet og skaket noe forferdelig i hele dragekongens slott og i alle rom gispet folk av forferdelse.
Fyrstinne Adonei stirret engstelig rundt seg.
-Hva er det som skjer?
Kong Mandalord grep tak i henne og trakk henne vekk, akkurat i siste liten før en bit av taket falt ned, rett på det stedet der fyrstinnen hadde stått.
- Han leter etter Netanel. Den mørke kraften som har fanget han er meget sterk. Den prøver å kjempe imot!
Adonei så på Arnor. Den unge mannen hadde falt på kne. Med krampeaktige fingre styrte han magistrålene mot et bestemt punkt. Da han hadde funnte stedet slo han begge hendene ned i gulvet og med kraftig stemme ropte han:
- Botan! Jeg er Arnor, gudenes utvalgte! Lenge har jeg vært i skjul, men ikke nå lenger! Nå er tiden kommet for den avgjørende kampen mellom deg og meg!
Inne i det magiske landet Brisbin kjempet prins Netanel seg desperat gjennom en skog av forheksede trær. Det var svært mørkt rundt han. Det blåste og var isende kaldt. Netanel grøsset og lyttet med ubehag til de hvesende åndestemmene som suste rundt han.
- Gi opp, mennessske! Du ssslipper aldri unna osssss! Denne ssssskogen tilhører osss og ingen har noen gang kommet levende ut herfraaaa!
De grå skyene rundt han lo hånlig, og med ett mens han prøvde å finne en utvei vekk fra de tornete greinene som klorte etter han, ble han brått hindret av bleke armer som kom til syne opp av den svarte jorden under bena hans. De grep rundt han og med ufattelige krefter presset de han ned, ned under den illeluktende jorden!
YOU ARE READING
Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim
Fantasy🇳🇴 Vil Arnor klare å oppfylle profetien? Les den tredje og siste boken om den unge mannen som er blitt utpekt av gudene til å kjempe mot Botan, den fryktede heksekongen fra Trag.
