Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim

Gudesteinen bok 3: Kampen om Vanaheim 66. Kap.

I det samme kom et par til syne i lyset fra Maktens krystall. Det var en mann og en kvinne. De var høyreiste med edle ansiktstrekk.

Katia så foundret på dem, så ropte hun gledesstrålende:

- Mamma! Pappa!

Hun løp bort til dem og kvinnen falt på kne og slo armene om henne.

- Å, kjære Katia!

Både mor og datter begynte å gråte av glede. Det var mange i salen som ble rørt over denne gjenforeningen. Katias far så på Arnor med blanke øyne og bukket.

- Jeg vet hvem du er. Du er den utvalgte. Den som gudene har utpekt som skal stoppe min onde bror, Botan. Jeg takker av hele mitt sjel, at jeg og min hustru fikk møte vår datter igjen. Vi har lett og lett, men ikke funnet henne, før nå.

Jarissa reiste seg opp.

- Din bror?

Prins Kendrick smilte trist.

- For å fortelle vår historie, må jeg gå langt tilbake i tiden, til den tiden før vår datter Katia ble født. Til den tiden da kongeriket Trag ble styrt av den gode kong Sergianus. Han hadde to barn, meg og Botan. Far oppdaget tidlig hvilken personlighet Botan hadde. Botan var den eldste av oss to og skulle arve tronen. Det var fullstendig naturlig. På den tiden hadde jeg og min hustru fått vår førstefødte, Gaius. Det gikk mange år, men så en dag ble jeg og min sønn kalt inn til min aldrende far. Han ville snakke med oss om en viktig sak. Gaius var da femten år. Min far betrodde oss at han var urolig for Botan. Han ville ikke at han skulle overta tronen når den tiden kom. I stede ville han at jeg skulle få den. Og etter meg skulle Gaius overta den. For å få dette til måtte min far skrive et testament som  utelukket Botan. Det hastet veldig med å få laget et nytt testament, for min far regnet med å dø innen kort tid. Så allerede den kvelden da jeg og min sønn var hos min far, ble både rådgiver og to av de fremste ridderne tilkalt som vitner til kongens ønske. Min far hadde gitt seg selv høyest to år å leve. Men han hadde ikke regnet med å dø så raskt som han gjorde...

Det ble helt stille i salen. Rhan reiste seg.

- Hvordan døde din far?

Kendrick bøyde hodet og stemmen hans var mørk av sorg.

- Merkelig nok døde han bare en uke etter det hemmelige møtet vårt. Det ble sagt at han døde av hjertesvikt. Men av pålitelige tjenere fikk jeg høre at Botan hadde vært inne hos far før han døde, og at den dagen da de fant den døde, oppdaget de at puten hans ikke lå slik den pleide. Jeg har en mistanke om at Botan kvalte sin far med puten, men jeg kan ikke bevise det.

- Hva skjedde med din sønn, Gaius? Ble han konge etter din far?

Kendrick ristet trist på hodet.

- Nei. Han døde bare noen dager etter min far. Da ble han funnet død i sengen sin. Han også. Han hadde skåret seg på innsiden av begge håndleddene.

Rhan sto fortsatt oppreist.

- Tror du at han tok livet av seg?

Kendrick ristet på hodet.

- Nei. Det tror jeg ikke. Det ble funnet et beger med gift på bordet hans.

- Så, hva tror du hendte med din sønn?

- Jeg tror noen ga han gift. Gift som bedøvet han. På den måten våknet han ikke da morderen kom inn. Morderen må ha kuttet han over håndleddene mens han lå og sov. Min sønn....blødde i hjel.

- Men hva med testametet?

Kendrick sukket tungt.

- Det forsvant. Da både min far og min sønn var døde, ble Botan kronet som den nye kongen av Trag. Med at testamentet var borte, kunne hverken jeg eller de andre vitnene gjøre noe for å stoppe min onde bror. Vi måtte bare i stillhet se at han overtok tronen. Ganske tidlig forsto Botan hva far hadde planlagt, og han slo hardt tilbake. For å få makten, drepte han både sin far og min sønn.