Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim

Gudesteinen bok 3: Kampen om Vanaheim 46. Kap.

Moranthes så hvordan Darami skyndte seg bort til de andre lærlingene som sto og ventet på han. Han så Darami tok fram dragekulen sin. Det samme gjorde de andre lærlingene også. Hver lærling åpnet hver sine porter, så var de alle borte.

Da Moranthes kom inn i salen igjen, var alle lederne opptatt med en svært viktig diskusjon. Tyra kikket opp, da hun hørte skrittene hans.

- Moranthes, det var godt at du kom. Er Darami og de andre dratt?

- Ja, ærede prestinne. Får bare håpe det går bra med dem.

Kong Mandalord så granskende på han.

- Du må ha tro, Moranthes. Både Darami og de andre lærlingene har fått opplæring i å håndtere akkurat slike alvorlige situasjoner.

Lunheta, sølvdragenes dronning reiste seg.

- Moranthes, jeg vet at du føler omsorg for din lærling. Det gjør alle læremestere. Men akkurat nå er det svært viktig å holde fokus. Både for Darami og hans følgesvenner og for alle oss andre. Du har sikkert hørt om det siste budskapet som Arnor fikk av Gallanus.

Moranthes nikket.

- Det er bra. For det er akkurat den som er vårt største problem akkurat nå. Fienden vet om alle våre planer.

- Ikke alle, sa kong Mandalord. De andre snudde seg forvirret mot han.

- Hva mener du, Deres høyhet? undret Aragul, de grønne dragenes konge. Kong Mandalord reiste seg.

- Vi har fortsatt noe som kan snu denne fatale situasjonen.

- Hva da?

Mandalord gjorde et tegn, og to tjenere bar inn et bord dekket av et blått teppe. Da tjernerne var gått, gikk den blå dragekongen bort til bordet og trakk vekk teppet.

Der på bordet sto fem ting. En krystall, et armbånd, en rød rose, et belte og en gammel trolldomsbok.

Alle de andre reiste seg av forundring. Najia, de gylne dragenes dronning, gikk bort til bordet. Hun var kledt i en kjole av gull, og den overdådige kraven sto som en glitrende vifte rundt hodet hennes. Den gylne huden hennes skinte i takt med alle edelstenene som var brodert inn i kjolen. Hun så på de fem tingene.

- Det er ikke til å tro! utbrøt hun. - Nincenos hemmelige skatter! Hvordan er det mulig? Jeg trodde at de var i Ankor!

- Det var de, sa Tyra, kong Mandalords kvinnelige rådgiver. - Helt til Khahiss ble fanget.

Aragul stilte seg ved siden av Najia. De grønne øynene hans lyste, og han strakte ut en hånd for å røre ved tingene, da kong Mandalord stoppet han. Han grep den grønne kongen i armen, og med et advarende blikk sa han:

- Forsiktig, Deres høyhet. Disse tingene er forhekset. Det er kun deres rette eiere som kan røre ved dem.

- Rette eiere! ropte Xantus, sølvdrage - dronningens rådgiver. Han reiste seg og med et mørkt blikk på både Aragul og Mandalord stilte han seg ved siden av Lunhetas stol.

- Denne skatten tilhører ingen andre enn min dronning.

Alle stirret på Lunheta. Sølvdragenes dronning satt helt urørlig på stolen sin.

- Xantus har delvis rett, sa hun. - Og jeg skal fortelle hvorfor.

Stemmen hennes var lav, men likevel hørte alle henne.

- Fyrsten av Ninceno var min fetter. Lenge var han en god hersker for sitt folk. Men så kom Khahiss. Den røde dronningen kastet sin trolldom over han. Hun forførte han akkurat slik hun gjorde med kong Akan. Hun fikk min fetter til å gifte seg med henne og slik fikk hun makt over Ninceno.
Botan hadde hørt om Nincenos hemmelige skatter, så derfor hadde han sendt Khahiss for å lete etter dem. Men da den røde dronningen endelig fant dem, oppdaget hun at hun ikke kunne røre ved dem. Kong Mandalord har rett. Det ligger en kraft over skatten. En gudommelig kraft. Disse fem tingene: krystallen, armbåndet, rosen, beltet og boken er gaver som min fetter fikk av Lysets guder. Han fikk i oppdrag å vokte over dem til deres rette eiere skulle dukke opp. Nincenos fyrste ventet lenge. Men ingen kom. Da mistet han tålmodigheten, og i sin uforsiktighet prøvde han å gjøre krav på gavene. Det fikk han angre. Magien som gudene hadde lagt over de fem gjenstandene gjorde stor skade på fyrstens hender. Så store var skadene at hans livlege måtte fjerne begge hendene. Legen skaffet han et par jernhansker for å skjule hva som hadde hendt, og fra den dagen ble min fetter kalt for jernfyrsten. Men historien slutter ikke der. Forhekset av Khahiss's trolldom gikk fyrsten til krig mot Ankor. Han ble senere drept av kong Akan.