Gudesteinen bok 3: Kampen om Vanaheim 85. Kap.

0 0 0
                                    


Nå skjedde alt samtidig. Akkurat da gygerne stormet kong Mandalords slott, gikk også Botans hovedstyrke til angrep på både kongeriket Ankor og kong Lysandrions hær.

Og i de dype skogene i Trag, hadde Botan selv funnet ut hvor Arnor var.

Også i Underverdenen trappet det opp til klimaks. Udelas nærmmet seg stedet hvor Det svarte vannet lå, og Botan hadde gitt signal til sin nærmmeste slave: dronning Yasala, herskerinne over Kaos - sverdene om å stoppe han.

NETANELS KAMP

Netanel ble slitt mellom to valg. Skulle han forlate Nadine for å hjelpe Mellani? Eller skulle han svikte Mellani og stå trofast ved Nadines side?

Det ble Nadine selv som løste konflikten. Nå som hun hadde kommet på å bruke Calibors bok, var det som om en ny glød var kommet over alvepiken. Selv om den magiske boken lå i en tøypose i forminsket format i beltet hennes, kunne Nadine kjenne magien, og øynene hennes lyste med en indre kraft da hun ropte til Netanel:

- Gå! Hjelp Mellani!

Netanel kastet et overrasket blikk på henne. Og da han nølte, ropte Nadine på nytt:

- Skynd deg! Hun trenger deg!

- Men hva med deg?

- Jeg er en av de utvalgte. Jeg har Calibors bok, jeg klarer meg. Gå!

Gallanus dukket plutselig opp ved siden av dem.

- Jeg passer på henne, sa magikeren til Netanel. - Skynd deg nå å hjelp Mellani før det blir for sent!

Netanel lot seg ikke be flere ganger. Med et kort nikk mot både Nadine og Gallanus, styrtet han av sted. Flere av fienden prøvde å stoppe han, men nå var Netanel som et uvær der han for fram. Og det magiske sverdet som var en gave fra kong Mandalord, fikk nå for alvor prøvd sin styrke.

Men selv under kampene var det bare en som opptok tankene til Netanel, og endelig fikk han øye på henne der hun sto og kjempet mot tigeren.

- Mellani!

Så ble Netanel angrepet av to flyvende gorguler og måtte uskadeliggjøre dem. Men Mellani var ikke den eneste som hørt ropet hans. Den store sortkledde kaosridderen som sto på den andre siden av salen bak sine livvakter uten å delta i kampene hadde også hørt Netanels rop. Han snudde seg og øynene bak den visirdekte hjelmen fanget raskt opp situasjonen. Han trakk det mektige svarte sverdet sitt ut av sliren og med drønnende skritt beveget han seg framover.

Mellani fortsatte kampen mot tigeren. Hun prøvde å brukte drømmekreftene sine som våpen. Hun så tigeren dypt inn i øynene i et forsøk på å få den til å sovne. Det holdt nesten på å virke, men så ved en kraftanstrengelse klarte dyret å kjempe seg fri fra Mellanis magi. Den brølte rasende og de gule øynene glødet da den gjorde et utfall mot alveprinsessen.

Men nå var Netanel kommet helt fram. Han dukket fort under underkjeven da den veldige kjeften klappet sammen med et smell like ved kroppen til Mellani. Sverdet hans skar et stort gapende sår i strupen på beistet før han kom seg vekk. Rasende av smerte slo tigeren de digre potene etter Netanel. Prinsen rakk å dukke unna.

- Mellani! ropte han. - Bruk magien din til å knuse den søylen der borte! Vår eneste sjanse er å begrave beistet under steiner!

Selv om hun var sliten til bristepunktet, gjorde Mellani som han sa. Hun sendte en magistråle mot steinsøylen som Netanel pekte på, og i det strålen traff søylen, grep Netanel Mellani i armen og dro henne med seg mens de løp vekk i sikkerhet så fort de kunne.

Det lot ikke til at dyret forsto hvilken fare det var i, for det fortsatte bare framover etter byttet sitt. Så brast søylen og en del av taket raste ned og begravde det under tonnevis av stein.

Gudesteinen 3: Kampen om VanaheimWhere stories live. Discover now