Gudesteinen bok 3: Kampen om Vanaheim 59. Kap.

0 0 0
                                    


Da kong Mandalord og fyrstinne Adonei kom tilbake til drageslottet, var det stor oppstandelse over alt. Hoffmarskalken kom hastende mot kongen. Han stoppet foran Mandalord og bukket ærbødig.

- Hva har hendt? spurte kongen. - Hvorfor alt dette oppstyret?

- Herre, sa hoffmarskalken. - Darami er endelig kommet tilbake. Like før du og den ærede fyrstinnen kom, fikk vi vite at han plutselig dukket opp i det høye råds tårnsal.

Både Mandalord og Adonei skyndte seg opp i det høye tårnet der rådsmedlemmene av forbundet Calidor holdt til.

I det de kom inn i den store salen, så de to menn som satt på kne på gulvet. Det var prins Delar og Moranthes - Daramis læremester.

Delar holdt sin venns kropp tett inntil seg. Rundt dem sto de høye skikkelsene til rådsmedlemmene, i dyp stillhet.

Da de kom nærmere, forsto Mandalord og Adonei hvorfor stemningen i salen var så trykket. Darami var hardt skadet. Hele brystet hans var dekket av blod, og selv om Delar prøvde å holde hånden mot såret, kunne han ikke hindre blodet i å renne,

Mandalord bøyde seg over den unge dragekrigeren, og så ned på det bleke ansiktet hans.

- Darami, hvisket kongen forsiktig. Han strøk den ene hånden over pannen hans.

Darami åpnet øynene og så på Mandalord med et matt blikk. Et blikk som viste kongen at denne unge dragen ikke hadde lenge igjen, før livet hans ville ebbe ut.

- Deres Majestet, hvisket Darami. Det var så vidt at han klarte å snakke. Blod presset seg ut mellom leppene hans, og pusten hans var skurrete.

- Jeg beklager. Men...det var så vidt...at jeg klarte det. Jeg fant....men så kom en...fra...den sorte sirkel. Før jeg rakk å stoppe han.....drepte han lady Zarmi. Å, herre! Jeg er så lei meg! Jeg feilet!

- Nei, Darami, sa Moranthes med gråten i halsen.  - Du feilet ikke. Selv om du ikke fikk reddet lady Zarmi, så reddet du en annen.

- Hvem da? spurte Mandalord.

- Lady Zarmis sønn, svarte Moranthes.

Den blå dragekongen kastet et nytt blikk på Darami. Den unge mannen lå med hodet på Delars knær.

- Men hvor er de andre som ble med deg?

- Borte...hvisket Darami hest. - De ble alle drept av ham! Et....monster av en mann! Han bar denne....

Darami løftet hånden for å gi Mandalord noe, men i det samme ble det slutt på kreftene hans, og Daramis hånd falt ned. Ut fra hånden hans trillet en ring. En gullring med en blå drage på.

Delar som holdt rundt sin venn, merket hvordan kroppen hans ble slapp.

- Darami? Delar rusket forsiktig i skuldren hans. Men Darami kunne ikke lenger svare.

Alle forsto at han var død. Delar ble liggende en stund på kne, krumbøyd av gråt. De andre bøyde hodene i sorg. Mandalord la den ene hånden trøstende på Delars skulder, så fikk han øye på ringen som hadde trillet ut av Daramis hånd.

Kongen tok den opp, og med et mørkt blikk så han bort på de tause skikkelsene til de som sto i bakgrunnen.

- Ingen får drepe blådrager ustraffet. Finn han som gjorde dette og før han hit!

- Du kan ikke befale oss, sa kong Aragul. - Vi er ikke dine tjenere. Jeg forstår ditt raseri, men...
- Få se ringen, sa Xantus. Dronning Luntheas rådgiver. - Gjennom ringen kan vi finne ut hvem denne morderen er.

Mandalord åpnet hånden. Xantus løftet hånden og med fingrene gjorde han en magisk bevegelse over ringen. Sølvfargete magistråler gnistret og la seg over den lille gjenstanden. Plutselig ble ringen omgitt av en mørk aura, og den slo sølvdragens magi tilbake.

Xantus og Mandalord fikk støt som fikk dem begge til å rykke forskrekket til. Ringen falt ut av Mandalords hånd og ned på gulvet.

Xantus senket hånden og med et alvorlig blikk på ringen som nå lå helt normal igjen på gulvet foran deres føtter, sa han:

- Å finne morderen vil bli lettere sagt enn gjort, Deres høyhet. Han som Darami fortalte om er ikke en vanlig skapning som vi bare kan hente. Denne ringens kraft tyder på at eierens dens er en av mørkets skapninger. En skapning gjenfødt av det onde vannet Nexsus. Forbundet Calidor har ingen makt over slike.

- Men det har vi! sa en stemme.

Alle snudde seg overrasket. Og der ved døren sto Arnor. Han var sammen med Jarissa, og med raske skritt gikk de mot de andre.

- Hvor er han? spurte Jarissa raskt.

- Hvem da?  sa kong Mandalord. Han bøyde seg raskt ned og tok opp ringen, og gjemte den inn mellom klærne.

- Darami.

- Akk, Darami er død, sukket Mandalord med tung stemme. Han gjorde en armbevegelse mot Delar og Moranthes som fortsatt lå på kne på gulvet med Daramis livløse kropp mellom seg.

Arnor og Jarissa vekslet et raskt blikk, så rope Jarissa:

- Fort, legg han opp på bordet. Vi kan fortsatt ha tid til å redde han!

Delar og Moranthes så uforstående på dem.

- Far, sa Arnor. - Vær så snill å hør på henne. Hvis vi skal klare å redde Darami, må vi gjøre det nå!

Delar og Moranthes reiste seg møysommelig opp og i fellesskap klarte de å løfte Darami opp på det store rådsbordet.

- Vel, Jarissa, sa Arnor. - Nå er det din tur.

Gudesteinen 3: Kampen om VanaheimWhere stories live. Discover now