Ashley POV.
Jeg smalt igjen døra bak meg. "Ashley!" Eleanor løp etter meg. Jeg lot tårene trille mens jeg åpnet døra til huset vårt. "Ashley, plis" Hun tok armen min. Jeg snudde meg mot henne. Hun så lei seg ut. "Jeg hater han, jeg hater han Eleanor, hvordan kunne han gjøre sånt mot meg, mot Emily?" Ropte jeg. Eleanor bare ristet på hode og dro meg mot seg. Jeg kjente at hun la armene rundt meg. Jeg gravde hode mitt ned i skuldra hennes og bare gråt alt jeg kunne. "Jeg hater han" mumlet jeg. "Du hater han ikke, han elsker deg, og du elsker jo han" Eleanor trakk seg litt unna og så på meg. Jeg ristet på hode. Jeg hater ikke Niall, men jeg hater søstera mi. Hvordan kunne hun gjøre dette mot meg? Jeg har ikke fortalt noen om Amanda og Pappa. Amanda og Pappa flyttet for 5 år siden. Pappa likte ikke at Mamma favoriserte meg ovenfor Amanda. Men Amanda var et problembarn og brydde seg ikke om meg, hun har alltid vært mest glad i Pappa. Så når Mamma og Pappa flyttet, brøt jeg kontakten med Amanda og hun og Pappa flyttet til USA. Jeg har pratet med Pappa 2 ganger etter at de flyttet, og det var for 3 år siden. Jeg har ikke sett eller hørt noe fra noen av de siden. Før i dag, da hun står og kysser kjæresten min, eller rettere sagt, faren til ungen hun er tante til.
"Ashley, kom" Eleanor åpnet døra og fulgte meg inn. "Jeg sover ikke på det rommet i natt" Jeg tørket vekk en tåre, jeg har heldigvis stoppet å gråte nå. "Sov på gjesterommet" Sa Eleanor og åpnet døra. Jeg nikket og la meg ned på senga. Ikke gadd jeg å ta av meg tøyet, jeg bare la meg ned på senga, dro beina opp mot haken og la hode ned i puta. Sakte begynte jeg å gråte for meg selv. Eleanor sukket og lukket døra. "Bare si ifra om du trenger noe" Var det siste jeg hørte før hun lukket døra.
Zayn POV.
Jeg la armen min rundt Perrie og kysset henne på kinnet. "Du fikk en melding" Perrie rakte meg mobilen min. Jeg tok den imot og åpnet meldinga.
Fra Louis
Til Zayn
Kom hjem, viktig. Niall og Ashley har et problem, forteller når dere kommer, få med deg Emma også, hvor enn hun er.
Jeg fikk øye på Emma i andre enden. "Perrie, gå å hent Emma og be henne komme med oss hjem, Louis sendte melding og sa det var noe med Ashley og Niall" Perrie sine øyne ble store, men hun nikket. Emma og Perrie kom tilbake og vi satte oss i en taxi og kjørte hjem. Jeg tok av meg skoene og gikk inn i stua. Det første jeg så var en sovende Niall på sofaen. Jeg så bort på de andre som sto og snakket i en ring. "hva skjer?" Jeg la fra meg nøklene på bordet og gikk bort til dem. "Amanda, som er søsteren til Ashley dukket opp på baren, hun er veldig lik på Ashley, spesielt når det er mørk" Sa Louis og så ned på Niall. "ja?" Jeg så på han. "Hun fikk øye på Niall, og hun viste ikke at Niall og Ashley datet, så hun kysset Niall, Niall trodde det var Ashley. Jeg tror ikke Ashley og Amanda har så godt forhold" Louis klødde seg i nakken. "Amanda? Amanda Wilson?" Liam kom ut fra rommet sitt. Vi alle snudde oss mot han. Louis nikket. "Hun er en Bitch, Ashley hater henne" Liam gikk forbi oss og ut på kjøkkenet. "Hvorfor?" Jeg snudde meg mot Liam. "Vet ikke, Ashley prater aldri om henne" Liam tok ut et glass fra skapet og fylte det med vann. "Hvorfor snakker dere om hun?" spurte han og snudde seg mot oss. "Niall trodde hun var Ashley, og hun kysset han, så nå er Ashley helt fra seg" Svarte Harry. "wow" Liam tok en slurk av vannet. "Hvordan tok han det?" Liam pekte på Niall. Jeg så ned på Niall som lå sammenkrøllet på sofaen. "Tro meg han er helt fra seg" mumlet Harry mens han sukket.
Niall POV.
"Jeg hater deg!" Ashley dyttet meg i brystet så jeg smalt i veggen. En tåre trillet nedover kinnet mitt. "Jeg mente det ikke" Gråt jeg og gikk et skritt mot henne. "Ikke prat til meg, jeg vil aldri se deg igjen!" Hun løp mot døra. "Ashley!" ropte jeg etter henne, flere tårer falt fra mine øyne. "Du får aldri seg meg, eller datteren din igjen, farvel for alltid Niall" Med det lukket hun døra.
Jeg våknet brått. Øynene mine gikk vilt rundt i rommet. Tårene bare fosset. "Ashley" Mumlet jeg. "Niall?" Zayn kom mot meg. "Ashley" Sa jeg og prøvde å reise meg. "Niall, klokka er 2, bare sov" Zayn la en hånd på skuldra mi. "Nei, jeg må prate med Ashley, før hun drar" Jeg reiste meg opp. "Drar?" Zayn så på meg. "Jeg drømte at hun dro og tok Emily med seg, jeg kan ikke la det skje, jeg elsker henne, ingen andre" Jeg gikk mot trappen. "Niall, Ashley sover, prat med henne i morgen" Zayn tok armen min og holdt meg igjen. "Jeg kan ikke vente, tenk om hun har dratt før jeg våkner?" Jeg så på Zayn med en tåre trillende nedover kinnet mitt. Jeg kan ikke tenke meg hvordan ting hadde vært om Ashley hadde reist og aldri kommet tilbake. Om jeg aldri hadde fått sett datteren min igjen. "Niall, Ashley ville aldri gjort noe sånt mot deg, hun elsker deg, når hun våkner så forteller du bare hva som skjedde, hun vil forstå" Zayn så meg rett inn i øynene mens han pratet. Jeg nikket svakt. "Jeg elsker henne" Gråt jeg. "Jeg vet, Niall. Jeg vet" Zayn dro meg inn i en klem og strøyk meg forsiktig på ryggen. "gå opp på rommet ditt og sov, Ashley er på gjesterommet, hun forlater deg ikke, hun er kanskje sur på søsteren sin, men jeg tror hun skjønner deg" Zayn har faktisk litt rett. Jeg nikket og gikk opp på rommet. Jeg la meg på Ashley sin side, det luktet henne. En tåre trillet, jeg gravde hode ned i puta hennes og gråt meg i søvn.
