Bilturen føltes som en evighet. "Det er kø, ingen kommer forbi" Mamma satte ned farten og stoppet bak en bil. "Jeg går ut!" Jeg åpnet døra og begynte å løpe. Jeg løp og løp som om det var noen som løp etter meg. Jeg passerte mange biler som sto og ventet på komme forbi. Tårene bare fosset nedover kinnet mitt, Jeg hørte at noen løp etter meg, sikkert Emma.
Hun kom opp vedsiden av meg. "Ashley, ta det med ro" ropte hun. Jeg bare ristet på hodet. Jeg kan ikke ta det med ro, ikke før jeg vet at datteren min og min framtidige mann har det bra. Folk stirret på meg mens jeg løp. Flere tok bilder. Sikkert fans. Ikke at jeg bryr meg. Jeg fikk øye på Zayn. "Zayn!" Jeg løp mot han og fikk øye på bilen til Niall. "NIALL!" Jeg løp mot bilen og prøvde å dra opp døra. En mann tok tak I armen min og dro meg vekk. "Slipp, jeg må til Niall!" Jeg hylte mens jeg prøvde å komme meg vekk fra grepet til mannen. "Jente, du kan ikke, vi prøver å skjære dem ut, hvis du prøver å komme deg inn kan du gjøre større skader" Jeg så bort på Niall som satt bevistløs i setet. Det var som om noen stakk tusenvis av kniver i hjertet. "Ashley!" Perrie kom og la armene rundt meg. "Du burde ikke være her!" Hun satte seg ned sånn jeg satt på bakken. Lyden av brannmennene som sagde i bilen og sirenene til de 5 sykebilene fikk meg til å gråte ennå mer. Emma løp bort til Harry. Han la armene rundt henne og klemte henne. Jeg klarer ikke tenke, klarer ikke å bevege meg. Øynene mine er klistret på Niall's bevistløse kropp i bilen. "Ungen er ute!" Hørte jeg noen rope.
EMILY! Jeg hoppet vekk fra Perrie sitt fang og løp mot bilen. "Det er puls, men skadene er ille!" Ropte en annen mens de fortet seg mot sykebilen. Jeg løp bort mot mannen. "Frøken du kan ikke gå dit" "DET ER DATTEREN MIN FOR FAEN!" Jeg prøvde å komme med forbi, men uten nytte. En annen man tok tak i armen min. "EMILY!" Hylte jeg mens jeg prøvde å komme meg forbi. "Ash!" Hørte jeg noen rope bak meg. Mannen holdt meg igjen. "Du kan velge å være her med de andre eller dra på sykehuset med datteren din?" Mannen så på meg. Jeg så fra sykebilen og bort til bilen. Emily eller Niall? Jeg må velge mellom de 2 viktigste personene i livet mitt.. Jeg så opp på mannen. "Jeg blir med!" Jeg løp forbi han og inn i sykebilen. "Emily, vennen, Mamma er her" Jeg bøyde meg over henne og så ned på henne. "Frøken, du må sette deg, sånn at vi kan gjøre jobben vår!" Sa en vennlig kvinne. Jeg bare nikket og satte meg ned mens jeg holdt Emily sin hånd i min. Kjære gud la dette gå bra. Jeg kan ikke miste henne. "Dette er ganske alvorlig, hun må rett til operasjon når vi kommer fram" Sa den ene kvinnen til den andre. "operasjon hva for noe?" Jeg så på dem. "Hun har indre blødninger, hvis ikke vi kommer fram fort, kan hun dø" Det var nok til å få meg over kanten. "Gjør noe fort, jeg kan ikke miste henne" Jeg så ned på Emily mens tårene bare fosset nedover.
De dyttet båren ut av bilen og løp inn. "Du må vente her" Sa en mann mens jeg prøvde å følge etter. "Nei, jeg må være med henne" Jeg gikk mot døra. "Du kan ikke gå inn der, de må gjøre jobben sin" Sa mannen igjen. "Jeg må inn til henne"
Jeg fikk øye på en ny sykebil. Ut av den hoppet Harry. "Harry, hvem er i den?" Jeg løp mot han. "Liam, han er alvorlig skadet" Han la armene rundt meg. Jeg prøvde å komme meg vekk fra grepet hans, jeg vil se Liam.
"Hvordan går det med Emily?" Jeg så opp på Harry øynene hans var våte av tårer. "Hun må opereres, indre blødninger" Jeg så opp på han. En mann trillet Liam ut og fortet seg mot døra. Jeg klemte Harry lenge. Datteren min og bestevennen min er nå alvorlig skadet, Niall og Eleanor vet jeg ikke ennå, det går visst bra med Louis. Plis ikke ta noen vekk fra meg. Tårene bare fosset ut fra øynene mine helt til jeg så enda en sykebil. Ut av den kom først Louis. "Lou!" Jeg løp mot han. "Eleanor, Eleanor er veldig skadet, plis la det gå bra" Han la armene rundt meg. "ELEANOR!" Jeg løp mot båra og bøyde meg over den. "Plis, Eleanor!"
"Ashley, kom her!" Harry tok armen min og la armene rundt meg. "Hvorfor måtte dette skje? Hvorfor Emily? Hvorfor Liam? Hvorfor Eleanor?"
Den siste sykebilen kom til synet. "NIALL!" Jeg løp mot den. Jeg vet at det er Niall for Niall er den eneste som ikke har kommet ennå. En mann dyttet meg vekk og åpnet døra. "Niall!" Ropte jeg mens jeg prøvde å komme meg forbi. "Ashley?" Hørte jeg en rusten stemme si. "Niall, er du okei?" Mennene dro ut båren og jeg fikk øye på Niall. "Ja, hvordan går det med Emily?" Spurte han. "Hvor er du skadet?" Jeg så på han. Han er full av blod over alt. "Bare noen kutt, og foten" Han holdt ut hånda som jeg tok. "Emily?" Spurte han. "operasjon" Jeg klemte hånda hans og en tåre trillet nedover kinnet mitt. "De andre?" Spurte han mens båren ble trillet inn. Denne gangen fikk jeg bli med.
"Hvem er her for Emily Horan, Liam Payne og Eleanor Calder?" Spurte en Mann som kom gående mot meg, Louis og Harry. De trillet Niall videre inn på et rom. "Det er oss" Sa Louis mens han la armene rundt meg og Harry.
"Emily er til operasjon, det er ganske alvorlig, de vet ikke om hun kommer til å overleve, siden hun bare er et år snart" Hun så ned på papirene. Jeg bøyde hodet ned i nakken til Louis mens jeg gråt. Jeg nekter å miste Emily. "Eleanor?" Spurte Louis, jeg kunne høre at han nesten var på gråten. "Hun er kritisk, men ikke like ikke. Men det er fortsatt Ganske alvorlig" Han så ned i papirene. "Men det er ikke så alvorlig at hun kan dø?" Spurte Louis. "Det er alltid en sjanse, men sjansen er større for at hun overlever. Eleanor har bare fått et veldig hardt slag i hodet, siden hun og Liam satt på den siden av bilen hvor det smalt" "Liam da?" Spurte Harry. "Han er verst, han har store mageskader, verre enn Emily, han er er nå på operasjonsrommet" Jeg kan ikke tro det. "Sjansen for at han overlever er 30% mens Emily har 50% sjanse for å overleve." Jeg knakk sammen på gulvet og gråt.
Jeg kjente noen armer rundt meg. Jeg så opp og fikk øye på Louis. "Kom her" Han løftet meg opp og bar meg inn på et rom. Jeg så ikke opp fra brystet til Louis. "Vær her, til Emily kommer ut fra operasjonen, pass på hverandre" Sa Louis. Jeg løftet blikket og fikk øye på Niall. "Niall" gråt jeg før mens Louis satte meg ned på bakken igjen. Jeg krabbet opp i senga til Niall og la meg inntil han mens jeg gråt øynene av meg. "Jeg vil ikke miste henne" Gråt jeg. Niall gråt han også. "Ikke jeg heller, alt er min feil" Gråt han. "Ikke!" Jeg så opp på han med rødsprengte øyne. "Ikke si at det er din feil!" Jeg pekte på han. Han bare sukket og klemte meg ennå nærmere seg.
