Niall POV.
Jeg så bort på Liam som bare lå der. Alle ledningene som stakk ut av kroppen hans var ført til en maskin som lagde pipelyder hver gang hjerte hans slo. Ingen i rommet sa et eneste ord. Alle er samlet her bortsett fra Emily og Eleanor. De for for svake. Emily våknet opp og kommer til å bli helt fin, sier legene. Noe jeg er veldig glad for. Nå er det bare Liam igjen. Han er ennå ikke våken, og gudene vet om han våkner denne uka, denne måneden eller om han våkner i det hele tatt. Legene er inne her hver eneste time og skriver ned alt som står på maskinen. Jeg har ikke peiling på hva den maskinen gjør. "Niall?" Ashley satte seg foran meg. "hm?" Jeg så opp på henne. "Her" Hun rakte fram en kopp kaffe. Jeg tok den imot og så litt på den. Det var ikke akkurat fristende å drikke noe nå. For alt jeg vil er at Liam skal våkne. Tenk om han aldri våkner da. Da er de bare min feil. Jeg vet at alle sier at jeg ikke skal tenke så mye over det. Men så lett er det ikke. Det er min feil og det kommer alltid til å være min feil. Jeg så litt bort på Perrie og Zayn som satt og så ut av vinduet. Harry og Emma sitter og ser på tv, mens Emily og Louis sitter og glor i mobilene sine. Jeg sitter ved Liam sin side. "Plis, våkne" Hvisket jeg mens jeg klemte den kalde hånda hans. "vi savner deg, alle savner deg" En tåre trillet nedover kinnet mitt. Kort tid etter kjente jeg noen armer rundt meg. Jeg så opp og fikk øye på Ashley. Hun begevet armene opp og ned og kysset meg på kinnet. Hva skulle jeg gjort uten henne. "Liam, når du våkner, skal vi se så mye toystory du bare vil" Fnise Ashley. Jeg smilte svak og så ned på Liam igjen.
Eleanor POV.
Jeg har aldri hatt så vondt i kroppen før. Aldri. Uansett hva jeg gjør så er det som om noen stikker flere kniver inn i magen min. Ikke orker jeg å ha besøk, ikke orker jeg å prate. Louis har ikke peiling på hva han skal gjøre, og jeg skjønner han godt. Jeg synes synd på han som må leve med at jeg ikke klarer en dritt. Jeg hørte døra gikk opp. "Eleanor?" Hørte jeg stemmen til Louis si. "mhm?" Jeg beveget meg ikke, for smerene er for store. "Hvordan er formen?" Spurte han. Han kom fram sånn at jeg kunne se han. Jeg bare så på han. "ikke bra" Sukket jeg mens jeg så på han. "Noe jeg kan gjøre?" Spurte han mens han satte seg ned vedsiden av meg. Jeg riset svakt på hodet. "Bare hold hånda mi og vær her" Han smilte og klemte hånda mi.
