Jeg ser på Niall at han skylder på seg selv. Ja jeg vet at han kunne ha latt Louis kjøre. Men han kunne ikke noe for det. Det kunne skjedd hvem som helst. Jeg så ned på Emily før jeg reiste meg. Legene sier at de ikke vet hva situasjonen til Emily er før hun våkner. Noe som kan ta en stund. Jeg satte meg foran Niall som sitter i en rullestol på grunn av skadene. "Niall?" Jeg la hånda oppå hans. Han så ned på hendene vårs før han flyttet blikket mot vinduet igjen. "Niall, se på meg" Jeg la hånda under haka hans. Han snudde hodet mot meg og så meg rett inn i øynene. Jeg kunne se sinne, sorg og tristhet i øynene hans. Det sårer meg å se han sånn. "Det var ikke din feil, hvor mange ganger må vi fortelle deg det?" Jeg lot tommelen gå over haka hans mens han sukket. "Jeg klarer ikke stoppe å tenke på det, dette hadde ikke skjedd om jeg bare hadde latt Louis kjøre" Niall så på meg med blanke øyne. "Ikke tenk på det, det kunne like godt vært Louis, bare ikke tenk sånn, det er ingen som døde" Jeg lot hånda gli over i håret hans. "Enda nei" Sa han mens han så ned. "Niall, du av alle personer vet hvor sterk Liam er, du vet også at Emily er stabil nå, vi må bare vente å se hva slags smerter hun får når hun våkner" Jeg la hånda på kinnet hans. Han så opp på meg og trakk på skuldrene.
Etter en stund dro Perrie, Emma, Zayn og Harry for å besøke de andre 2 rommene. Eleanor er visst i store smerter, jeg er nødt til å besøke henne senere. Mens Liam har familien på besøk nå, og jeg vil ikke plage dem akkurat nå.
Jeg fikk øye på Maura i døra. "Hvordan går det med dere?" Spurte hun mens hun kom inn med 2 kopper kaffe" Jeg trakk på skuldrene og så bort på Niall som enda satt og stirret ut av vinduet. "Jeg vet at tidspunktet er veldig dårlig, men graturer med dagn Ashley" Maura bøyde seg ned og ga meg en svak klem. Jeg bare ga henne et halvt smil tilbake før jeg rettet blikket bort på Emily. "Hun klarer dette, Det gjør nok Liam også" Maura så bort på Niall.
"Niall, ikke tenk så mye, alt går nok fint" Sa hun mens hun beveget seg mot han. Han bare ristet på hodet. "Alt går ikke fint, jeg drepte nesten vennene mine Mamma. Jeg drepte nesten min egen datter!" Nå er det nok. "Niall!" Jeg reiste meg opp og snudde meg mot han. "Det har vært nok sutring nå, vi har alle sagt at det ikke er din feil, kan du ikke bare få det inn i hodet ditt og komme bort til datteren din, ikke bare sitt der og glo ut av vinduet!" Sa jeg til han med en sint tone.
Han så på meg i noen sekunder før han nikket. "Beklager" Svarte han og trillet rullestolen min meg. "Ikke, det er ikke noe å beklage for" Jeg var roligere nå. Han så opp på moren sin som rakte han en kopp kaffe. "Drikk litt kaffe og få dere noe søvn, jeg og Allison kan passe på Emily, hun er snart på vei" Sa hun og rakte en annen kopp med kaffe til meg. Jeg så bort på Niall som så på meg. Vi trenger faktisk søvn. Vi kom hit klokken 10 på kvelden og nå er klokka 11 på dagen.
Vi har bare hatt kanskje en time søvn. Jeg reiste meg opp og bøyde meg over Emily. "Jeg elsker deg" Jeg kysset henne på pannen før jeg lot Niall komme til. "Jeg elsker deg av hele mitt hjerte, ikke glem det" Hvisket han før han kysset henne på kinnet. "Takk Maura, vi er på naborommet, så bare ring om det er noe" Sa jeg mens jeg åpnet døra for Niall.
"Det skal jeg" Hun satte seg ved siden av Emily og begynte å se på tv.
Jeg trillet Niall inn på rommet han ligger på. Senere skal legene flytte han inn på rommet til Emily. Siden Niall må være her i noen dager for å se om det er noen skader de ikke har sett.
Jeg hjalp Niall opp i senga og la meg ned vedsiden av han. "Tenk positivt, ikke negativt" Hvisket jeg mens jeg la hodet på brystet hans. "Jeg prøver, men det er vanskelig" Han la en arm rundt meg. "Jeg vet, jeg vet" Jeg sukket og kysset han på haka. "Vi har hverandre, og vi er mange, vi vet at de klarer seg, vi må bare ha troa på dem" Sa jeg mens hånda mi beveget seg opp og ned på brystet hans. Han nikket og dro noen fingre gjennom håret. "Emily er en Horan, hun er sterk" Jeg løftet hodet og så på Niall. Han smilte svakt og nikket. "Sov godt" Hvisket han. "Natta" Hvisket jeg og gle inn i en dyp søvn.
