Ashley POV.
Kjære Ashley!
Jeg beklager for alt jeg har gjort mot deg. Jeg mente ikke noen av tingene jeg gjorde. Jeg var bare ikke meg selv. Jeg har ikke vært meg selv i en god stund. Jeg trenger å komme meg vekk. Dere kommer ikke til å klare å kontakte meg, jeg har slettet nummeret mitt, og twitter kommer jeg ikke til å sjekke. Dette betyr at guttene må bestemme om de vil fortsette One Direction uten meg eller om de vil ta en pause til jeg kommer tilbake, om jeg kommer tilbake. Zayn vet hvorfor jeg dro, jeg vet ikke om han har fortalt det ennå, eller om han noen gang kommer til å gjøre det. I så fall så beklager jeg veldig.
Jeg vil bare beklage alt og si at jeg ikke mente noe jeg sa eller gjorde. Du kommer nok aldri til å tilgi meg, men jeg ville prøve å beklage meg. Håper du skjønner at jeg måtte komme meg vekk litt. Håper jeg en dag får se deg, Niall og Emily igjen. For du er min aller bestevenninne og Niall er en av mine bestevenner. Du synes sikkert jeg er feig siden jeg bare stikker. Men jeg trenger å komme meg vekk. Vekk fra fansen, vekk fra alt. Jeg trenger å få tid for meg selv, til å være meg selv. Til å finne meg selv igjen. Ta vare å guttene og jentene, og pass på hverandre. Jeg er ufattelig glad i dere alle sammen!
~Lilim
Tårene trillet nedover kinnet mitt. Hvert eneste ord jeg leste fikk hjerte mitt til å synke. Han hadde dratt. Dratt fra oss. Fra meg. Fra alle som er glad i han. "Ashley?" Niall sin stemme var rolig. Jeg så ned på underskriften. Det var Lilim, som jeg kalte han da jeg var yngre. "Ashley?" Gjentok Niall og satte seg på senga. Jeg bare stirret på brevet i hånda. "Jeg må ringe han" Jeg reiste meg opp og fant fram mobilen men Niall stoppet meg. "Ashley, han har slettet nummeret sitt, vi har allerede prøvd" Han dro meg inntil seg. "Hvordan kan har gjøre dette mot oss? Mot meg?" Hulket jeg i brystet på Niall. Niall sin hånd lagde sirkel bevegelser på ryggen min mens han hvisket ord for å få meg til å roe meg. Jeg bare sto der i armene til Niall og hulket. "Jeg ringer Karen" Sa jeg og trakk meg unna Niall. Han så litt på meg før han nikket. "Jeg kommer ned etterpå, bare gå å spis du" Sa jeg og så på han. "Er du okey?" Spurte han og la en hånd på kinnet mitt. "Helt ærlig, nei" Sa jeg og så ned. "Bare la han få litt tid, jeg vet at du er glad i han, og at han betyr mye for deg, men kanskje dette er hva han trenger?" Niall hadde rett. "Jeg kommer snart, gå ned du" Jeg ga han et kyss før han gikk ut av rommet. Jeg satte meg på senga og ringte moren til Liam.
"Ashley?" Sa hun litt overresket.
"Karen, har du hørt fra Liam?" Spurte jeg, jeg håper virkelig hun har det, sånn at jeg vet at han har det bra.
"Ja, han kom hit i natt, så jeg snakket litt med han, han sa at han skulle til noen kompiser i andre enden av England" Sa hun.
"Så bra, han la bare igjen et brev her" Sa jeg og så ned på brevet mitt igjen. "Vet du egentlig grunnen til at han dro?" la jeg til.
"Beklager, han ville ikke fortelle meg det, han sa bare at han trengte tid, så han måtte komme seg vekk" svarte hun. Jeg sukket og nikket, selv om at hun ikke kunne se det.
"Bra, jeg trengte bare å vite at han har det bra" Sa jeg og lot en finger gli over brevet.
"Ashley, du må bare la dagene gå, ikke tenk så mye over det, han er tilbake før dere vet ordet av det" Sa hun med en mild stemme.
"Jeg skal prøve, takk for praten Karen" Jeg pratet litt mer med henne før jeg la på og gikk ned til de andre.
Jeg satte meg ned vedsiden av Niall og så litt på han. "Hun sa at han hadde det fint, men han har ikke fortalt henne hvor han er. Men at han kommer tilbake" Sa jeg og tok en bit av maten. Niall og de andre nikket litt før de fortsatte å spise. "Jeg må ta en telefon til Paul" Louis reiste seg og forsvant ut i stua. "Hva skjer nå?" Jeg så på Niall. Han la fra seg gaffelen og kniven og så på meg. "One Direction tar pause fram til Liam kommer, og er vi heldige kommer Liam sikkert tilbake, vi dikter opp en historie om at Liam er syk eller noe" Han la noen hårstrå bak øret mitt og smilte svakt mot meg. "Han kommer tilbake" Emma rufset meg i håret før hun reiste seg opp med Harry. "Jeg vet" mumlet jeg og puttet en gaffel med pannekake i munnen. Han kommer tilbake, om jeg så må tvinge han. Han får en måned på seg.
