Ashley POV.
Jeg åpnet øyne, og husket alt fra gårsdagen med en gang. Sakte satte jeg opp i senga. Hvorfor ble jeg så sint på Niall? Det er jo ikke hans feil. Alkoholen hadde tatt kontrollen over sinnet mitt. Jeg dro av meg dyna og gikk bort til døra, åpnet den og gikk ut. Sakte gikk jeg bortover gangen. Jeg stoppet utenfor rommet til meg og Niall. Jeg la rolig hånda over håndtaket og dro det sakte ned. Jeg åpnet døra og så bort på Niall. Han sov på min side av senga. Jeg sukket og lukket døra. Jeg må prate med han ordentlig etterpå. Sånn at vi får ordnet opp i dette. "Ashley?" Perrie kom mot meg. Jeg så opp på henne. "Hvordan går det?" Hun la hode til side og så på meg. "Jeg er ikke sint på han, jeg aner ikke hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde" Tårene samlet seg i øynene mine. "Vi vet det, og jeg tror Niall også vet det, du elsker han og han elsker deg" Perrie la armene rundt meg. "Jeg må ringe Mamma" Jeg tok opp mobilen fra bordet og slo nummeret hennes.
Mamma viste ikke hvorfor Amanda var her. Men Amanda hadde ringt Mamma og fortalt alt i går kveld. Mamma prøvde å si at hun ikke mente det. Men jeg tror ikke på henne. Amanda har alltid vært en bitch. Og hun kommer alltid til å være det. Hvorfor tror du ellers jeg aldri nevner henne til folk? "Hun var på gråten og var helt fra seg Ash" Sa Mamma med en rolig stemme. "Mamma, du av alle personer vet at Amanda er en hore, som ligger med alle" Sa jeg surt. "Ashley, sånn prater du ikke!" Mamma hevet stemmen. "Beklager da, hun klinte med kjæresten min" Sa jeg surt tilbake mens jeg la armen over den andre. "Hun viste ikke at dere var sammen, dere har jo ikke prata sammen på 5år, hun har forandret seg" "Jeg tror ikke på deg, du har heller ikke pratet med henne på 5år, så hvordan vet du at hun har forandret seg?" Sa jeg og la på.
Jeg kastet telefonen gjennom rommet og la armene i kors. "Drikk noe" Eleanor rakte meg en kopp. Jeg så litt på henne for jeg tok den imot. "Kanskje du vil vekke Niall?" Hun så på meg. "Hvor mye er klokka?" Jeg så på henne. "Halv 12" Svarte hun mens hun så ned på mobilen sin. Jeg nikket og reise meg. "hvor skal du?" Spurte hun. "Prate med gutten jeg elsker vel" Svarte jeg og gikk opp trappen. Jeg åpnet døra og gikk sakte inn. "Niall?" Sa jeg med en lav stemme. Han svarte ikke. Jeg tok noen skritt og satte meg ned på senga vedsiden av han. Jeg la hånda på skuldra hans og ristet han forsiktig. "Niall?" Gjentok jeg. Han ga fra seg noen grynte lyder før han åpnet øynene. "Ash?" Han satte seg raskt opp og så på meg. "Jeg beklager, jeg ante ikke" Niall bare bablet i vei. Jeg satte meg foran han og la fingeren min på leppene hans. "Ikke prat, la meg" Sa jeg. Han bare stirret på meg. Jeg fjernet fingeren min og studerte ansiktsuttrykket hans. Han så på meg med et trist blikk. "Jeg vet at du ikke mente det, jeg vet at du trodde det var meg. Jeg vet godt at jeg og Amanda ligner" Jeg så litt ned på føttene mine. "Jeg aner ikke hvorfor jeg ble så sur, jeg tror det er fordi jeg og Amanda ikke har verdens beste søsken forhold, jeg mente aldri å bli så sint på deg. Jeg mente ikke et eneste ord jeg sa" Jeg la hånda mi over hans. Jeg løftet blikket og ble møtt av en smilende Niall. "Kan du tilgi meg?" Jeg så litt på han. Han tok tak i hånda mi og dro meg ned sånn at jeg lå oppå han. "Du skal ikke beklage deg, var jeg som gjorde en feil, men nå tenker vi ikke mer over det oeky?" Han flyttet noen hårstrå fra ansiktet mitt. Jeg nikket og smilte mot han. "Jeg elsker deg, og ingenting skal komme i mellom oss, ingenting" Hvisket han meg i øret, sånn at jeg fikk frysninger nedover nakken. Jeg nikket og lente meg ned mot han. Leppene våres møttes i et herlig kyss. "Jeg elsker deg" "Jeg elsker deg også, fra månen og tilbake" Jeg gravde hode mitt ned i skuldra hans. Den gode lukten av parfymen hans fikk meg til å smile. "Kan vi bare ligge sånn her i dag?" Niall la armene rundt meg. "Det kan vi, Emily er jo hos moren din" mumlet jeg. "Ring Elgen og be hun komme opp med mat til oss" Niall sitt bryst hevet seg da han små lo. "Niall, El er ikke tjeneren vår" Jeg løftet hode og hevet et øyebryn. "Jeg bare tulla. Han la hendene bak nakken min og dro hodet mitt ned mot hans sånn at leppene våres ble presset mot hverandre. Jeg gjorde ikke motstand. Leppene våres beveget seg i takt.
"Mine uskyldige øyne!" Jeg snudde meg og fikk øye på Emma med hendene foran øynene. "Emma?" jeg fniste og så på henne. "Frokost, nå!" Sa hun og skulle til å snu seg, men hun skalla i døra. "Au" stønnet hun. Jeg og Niall lo av henne. "Ikke morsomt" Hun masserte pannen sin med et sint utrykk. "Du er litt klumsete" Jeg reiste meg opp og gikk bort til henne. "Ikke minn meg på det" Hun smilte svakt. "Du kompis, maten din venter på deg, hvis ikke spiser Harry den opp" Emma pekte på Niall. Han spratt opp og løp forbi oss. "Det var da enkelt" Emma smilte for seg selv. "Jada" Jeg la armen rundt hofta hennes og sammen hoppet vi nedover trappa.
"Hva har skjedd med panna da?" Perrie studerte panna til Emma. "ikke spør" Svarte hun og satte seg. Jeg ga fra meg en liten latter før jeg satte meg mellom Eleanor og Niall. "Så alt er bra mellom Niall og Ashley igjen?" Harry så fra meg til Niall. Jeg nikket og tok en bit av maten min. "Bra, da blir dere med på laser tag, begge 2" Sa Louis med munnen full. Jeg løftet hode og smilte lurt. "Laser tag?" Spurte jeg som om jeg var et barn som skulle på lekeplassen.
