Ashley POV.
Tårene trillet nedover kinnet av hva Niall akkurat viste meg. Hvordan kan folk gjøre noe sånt mot datteren min? Jeg har aldri brydd meg om hatet jeg hat fått tideligere. Men når det går over på Emily. Dette sårer. Det er som om noen stikker ti kniver inn i hjerte mitt og vrir dem rundt. Niall dro meg inn i en klem mens han strøyk meg opp og ned på ryggen. "Jeg skal ordne dette, ta det med ro" Hvisket han meg i øret. Enda med en smule irritasjon i stemmen. "Hvorfor Emily?" Jeg så opp på han. Han la hånda på kinnet mitt og fjernet en tåre med tommelen sin. "Fordi de er misunnelige" Han kysset meg på pannen og la armene rundt meg.
Det er opprettet en gruppe på facebook som her. 'Vi som vil at Emily Horan skal dø' Profilbildet på gruppa er et redigert bilde av Emily full av blod. Hvem gjør noe sånt? Dette er i hvert fall ikke Directioners. "Ashley, vi tar oss av dette" Zayn la en hånd på skuldra mi mens han kysset meg på kinnet. "Zayn, kan du hente Emily?" Spurte Niall. "Selvfølgelig" Zayn forsvant inn igjen mens Niall sitt grep om meg strammet seg.
"Jeg tar med meg Emily på scenen i dag, og jeg skal si noen ord om det der" Niall kysset meg på pannen nok en gang. "mama, baba!" den herlige stemmen hennes fikk meg til å snu meg. Emily rakte fram hendene og strakk seg mot meg. Jeg løftet henne ut av hendene til Zayn. "Takk Zayn!" Jeg ga han en klem, han smilte før han forsvant inn igjen.
"Niall?" Jeg så bort på han der han står lent over kanten på trappa. Han svaret ikke. Jeg tok noen skritt mot han og la en hånd på ryggen hans. Han flyttet hode vekk fra meg. Men jeg la fort merke til hvorfor. Han gråter. "Niall" Jeg flyttet Emily over sånn at hun satt på hofta mi mens jeg klemte Nialls arm med den andre hånda. "Du trenger ikke å skjule at du gråter, bare se på meg" Jeg løftet hånda og tok tak i haka hans og dro den mot meg. De rødsprengte øynene hans møtte mine. Det sårer meg bare å se han sånn. Han elsker datteren sin, og han pleier ikke å bry seg om hatet han får. Men når det gjelder Emily, sårer det han like mye som det sårer meg. Han elsker Emily og han vil ikke at noe skal skje med henne. "Det er min feil, at hun får hat, og hun har ikke gjort noe galt" Han tørket vekk en tåre mens han så vekk. Jeg la hånda på haka hans igjen og dro haka hans mot meg igjen. Øynene hans møtte mine. "Det er ikke din feil, du kan ikke noe for at noen er så idiotiske. Det er ikke din feil at vi har verdens herligste datter, selvfølgelig er folk sjalu" Jeg lot hånda gli opp på kinnet hans. Jeg strøyk hånda forsiktet på kinnet hans mens jeg lente hode på skuldra hans.
"Hun fortjener ikke dette, hun er ikke et år en gang" Han gravde hode inn i nakken min mens han sukket høyt. "Jeg la hånda på hodet hans og lot noen fingre gå gjennom håret hans. "Hun skal bli med meg ut der, og jeg skal holde en tale over hvor mye det sårer meg at noen har gjort dette" Han så opp på meg igjen. "baba elke" Emily la en hånd på kinnet hans. Om hun akkurat sa et nytt ord? "Hun sa et nytt ord!" Jeg så opp på Niall. "Hun sa Elske" Han smilte mot meg. "Pappa elsker deg også" Han bøyde seg mot henne og plantet et kyss på kinnet hennes.
"Mamma også" Jeg prikket henne på nesa mens jeg klemte henne inntil meg. Jeg er glad hun ikke forstår at Niall er så populær som han er. Jeg er ennå mer glad at hun ikke forstår alt hatet folk kan få. Men en dag kommer hun til å forstå, og en dag kommer det til å såre henne. Men om jeg er heldig, så har hun flere "kusiner" eller "fettere" som også kommer til å skjønne det. Og de kan alle hjelpe hverandre. Vi må bare sørge for at alle One Direction barna holder sammen akkurat som vi gjør.
"Hva tenker du på?" Niall sin stemme fikk meg til å komme tilbake til virkeligheten. Jeg smilte opp mot han mens jeg kysset han på kinnet. "One Direction barna" Jeg fniste og ventet på reaksjonen hans. Han smilte. "Uff, Louis vil fortsatt at våre barn skal gifte seg med han sine barn" Han så ned på Emily. "Håper ikke Eleanor og Louis får en sønn først da" La han til. "For Emily Grace Horan, skal ikke bli en Emily Grace Tomlinson" Han løftet Emily ut av hendene mine. Jeg bare ristet på hode mens jeg snudde meg mot døra som akkurat åpnet seg. "Niall din tur til å bli styla" Lou smilte mot oss.
