2 måneder senere
Eleanor POV.
Louis hoppet opp og ned i senga mens han sang en eller annen stå opp sang. Hånda mi tok tak i en pute og dundret den på han. "ah,au!" Stønnet han, mens han falt ned ved siden av meg. Jeg smilte for meg selv mens jeg åpnet øynene. "Du er hjemme!" Jeg hoppet på han og klemte han som aldri før. Jeg, Emma og Perrie har savnet dem. Jeg var med dem på turneen i 2 uker, Emma i en uke, da hun hadde høstferie og Perrie møtte de på en konsert her og der. Jeg gravde hodet mitt ned i nakken til Louis mens jeg trakk til meg lukta av kjæresten min.
"Savna meg?" Han kysset meg på pannen og så ned på meg. "Gjett om" Jeg klistret leppene våre sammen og ga han et langt og følelsesfylt kyss. Nå skal guttene være hjemme i 2 uker før de reiser tilbake på turneen. Da blir de borte i 3 måneder. Jeg må bruke tiden med de mens de er her.
"Stå opp og bli med ned nå" Louis tok hånda mi og dro meg opp fra sofaen. "Ashley, gleder seg til å se deg!" Jeg smilte bare han nevnte navnet hennes. Jeg savner min kjære bestevenninne mer enn noen andre jenter i denne verden. "Åh, jeg gleder meg til å se henne igjen" Jeg lente hodet på brystet til Louis mens jeg beveget meg ut av soverommet.
"ELEANOR!" Ashley kom løpende mot meg. "ASHLEY!" Jeg løftet henne opp mens jeg skviste kroppen hennes mot min. "Gud å jeg har savnet deg!" Jeg trakk meg unna og så på henne. "Mer enn du har savnet meg?" Louis så på meg, mens han holdt seg til hjertet sånn at han skulle se såra ut. Jeg fniste og ristet på hodet. "Neida, men jeg savnet verdens bestevenninne!" Jeg la armen rundt nakken til Ashley og klemte henne. "Jeg stikker ned til Niall, de andre er ute og handler, siden ingen av dere har gjort det" Louis så på meg. "ops, sorry" Jeg smilte mot han mens jeg snudde meg mot Ashley igjen.
Niall POV.
"Hva gjør du?" Jeg snudde hode og fikk øye på Louis som sto lent over skuldra mi. "Leser om 9måneder gamle Babyer" Jeg pekte på skjermen mens jeg la beina på bordet. "Er du seriøs?" Louis hoppet over sofakanten og satte seg ved siden av meg. "Ja, Emily er så sta, og jeg må vite hva jeg skal gjøre for å få forstå henne" Jeg fant fram en side og viste han. "Skal si" Louis klappet meg på skuldra og fant fram en fjernkontroll. Zayn tok med seg Emily til matbutikken sammen med Liam, Harry og Emma. Perrie skal også komme i dag, siden hun også skal ha fri disse 2 ukene siden det er jul.
"Tenk at om 3 dager er du 22" Jeg så bort på han. Han sukket og så bort på meg. "Ikke snakk om det engang" Han ristet på hodet og så bort på tv-en igjen. "Er det så ille da?" Jeg la fra meg dataen og flyttet konsentrasjonen over på Louis. "Jeg vil være ung, jeg har ikke lyst til å bli voksen" Han lente hodet til side mens han så på meg. "Jeg ser, men sånn er livet, om 1 måned er Zayn 21, om 2 måneder er Harry 20, om 3 måneder er Ashley 21. Perrie blir 21 i Juni, Eleanor blir 22 i juli, og Emma blir 20 i August, Liam blir 21 i August, Jeg blir 21 i September og du blir 23 neste år" Hvordan vet jeg alle disse datoene egentlig? Jeg må virkelig ha god hukommelse. "Og om 5 måneder er det 2 år siden du møtte Ashley" Han smilte mot meg. Øynene mine ble store. Ok jeg er ikke den eneste med god hukommelse.
"Niall!" Hodet mitt poppet opp da Zayn sin stemme ropte på meg fra hoveddøra. "Hva!?" Ropte jeg tilbake mens jeg reiste meg opp og gikk mot hoveddøra. "Hun er helt umulig, hun har hylt og vært helt umulig i butikken, Emma måtte ta henne med seg ut" Zayn rakte meg Emily. Jeg tok henne i mot og så ned på henne. "Hei hissigprompen, er du ikke snill med onklene dine og tanten din i dag?" Jeg så ned på henne og prikket henne på nesa. Hun rynket pannen og sendte meg et sint blikk. "jeg tror noen er litt trøtte jeg" Jeg fniste og så bort på de andre som kom gående med mange poser med mat.
Jeg tok Emily i armene og bar henne med meg inn på kjøkkenet. Emily er veldig sint og grinete for tiden, og hun er veldig bestemt. Vil hun ikke noe så vil hun ikke.
"Se bilen!" Liam holdt en skje foran Emily mens jeg kuttet opp matbitene i mindre biter. "Neh!" Ropte hun, jeg løftet hode og fikk et nydelig syn. Liam med saus i ansiktet og en skje i fanget. Jeg klarte ikke la være, jeg brøt ut i latterkrampe. De andre kom raskt inn på kjøkkenet da de hørte latteren min. De begynte raskt å le. "Greit nok at denne maten var god, men jeg trengte det ikke i hele ansiktet lille venn" Liam tok en serviett og tørket ansiktet sitt. Skjea la han tilbake i bollen hennes. "Liam, jeg kan ta henne jeg" Ashley ristet på hodet mens hun smilte og tok plassen Liam hadde hatt. "Jeg skal bare gå å vaske meg jeg" Liam forsvant opp trappa med et lite smil.
"Du Emily, du Emily. Du er nesten like bestemt som moren din" Fniste jeg. Ashley så opp på meg med et. 'det såret meg' blikk. "Jeg bare tulla vennen" jeg kysset henne på kinnet mens jeg holdt opp en ny skje. "spis nå lillevenn" Emily bare så sint på meg og ristet på hodet. Gud, unger han bli bestemte i blant.
