Jeg gikk nedover gaten, med Perrie. De andre hadde ikke tid. "Skal du ta den tatoveringa nå?" Hun så spørrende på meg. Jeg så bort på henne og nikket, mens jeg smilte. "Jeg tenkte det, burde jeg?" Jeg så litt på henne før jeg så ned på Emily som lå i vognen sin. "Ja, du burde det, du skulle nesten fått Niall også til å ta den samme, for da hadde dere hatt like, og begge 2 hadde vært om Emily" Sa hun. "Mulig, mulig" Sa jeg og trillet vognen videre. "Skal vi gå å spise noe først?" Hun pekte på Starbucks. Jeg nikket og snudde vogna mot Starbucks. Vi satte oss ned og bestilta mat og drikke, det er så typisk oss å sitte her, tror vi er her sånn 4 dager i uka eller noe. Enten om det er med Eleanor, Emma, Perrie eller om vi faktisk har med Danielle. Hun har ennå ikke fått vite grunnen til at Liam slo opp med henne. "Hørte at Liam dyttet deg, hva var det fornoe?" Perrie hevet et øyebryn og så litt på meg. "Ehm, ja. Det er ikke første gangen" Jeg sukket og trakk på skuldrene. "Hva søren er det som feiler han?" Hun trommet fingrene mot vognhåndtaket. Jeg trakk på skuldrene igjen. "Jeg har ingen anelse, men jeg liker det ikke. Jeg vil ha gamle Liam tilbake" Jeg tok en slurk av koppen min uten å ta blikket vekk fra Perrie. *
"Seriøst! Niall kommer til å elske den!" Perrie studerte hofta mi. Jeg så bort i speilet og smilte for meg selv. Tattoveringa var nydelig. Den er helt nede ved buksekanten og det står "Emily" i løkkeskrift. "DA har vi alt?" Perrie så på meg. Jeg nikket og så ned på posene. "Niall's bursdags gave, dekorasjon til i morgen, kake pynt" Jeg så opp på henne og smilte. "La oss dra hjem, til en viss gutt og vise en vakker tatovering" Perrie dultet meg i skuldra og tok vogna fra meg. Jeg åpnet hoveddøra og snudde meg mot Perrie da jeg hørte roping og kjefting. "Liam og Niall" hvisket hun. "Tar du Emily ut så går jeg og ser hva som skjer?" Jeg så på henne med et spørrende blikk. Hun nikket. Jeg sukket og tok av meg skoene. Jeg åpnet døra til stua og fikk øye på Liam og Niall. "HVA FAEN ER GALT MED DEG!?" Ropte Niall. "GALT MED MEG? SE PÅ DEG SELV!" Ropte Liam tilbake. "HOLD KJEFT!" Ropte jeg så høyt at både Liam og Niall hoppet der de sto. "Liam, gå ut eller opp på rommet ditt, Niall du har faen meg en datter, pass på hvor høyt du roper!" Sa jeg sint og beveget blikket mellom de begge 2. Liam himlet med øynene og forsvant ut veranda døra. Jeg snudde meg mot Niall og la armene i kors. "Hva faen?" Jeg så på henne med et spørrende blikk. "Han bare irriterer meg" Niall sitt utrykk var full av irritasjon. Jeg kan på lang vei se at han har lyst til å gå å slå ned Liam akkurat nå.
Jeg gikk litt bort til han og la en hånd på kinnet hans. Noe som alltid roer han ned. "Niall se på meg" Jeg dro hode hans mot mitt. Øynene hans møtte mine. "Du må tenke litt over hvor høyt du roper, Emily kan bli redd" Jeg strøyk hånda over kinnet hans, nå var han helt rolig. "Beklager" Han så ned og sukket. Jeg la hånden under haken hans og løftet hode hans. Øynene hans møtte mine igjen. Han hadde et trist blikk i øynene. "Slapp av vennen" Jeg strakte meg opp og plantet et kyss på leppene hans. Da leppene våres begynte å bevege seg i takt hørte jeg noen kremte bak meg. Jeg trakk meg unna Niall og snudde meg. "Sorry Per" Jeg gikk bort til henne og løftet Emily ut av armene hennes. "Går bra kjære deg" Hun blunket og satte seg på sofaen. Niall la hånda rundt hofta mi og dro meg mot seg. Jeg stønnet i smerte. Han slapp taket og så på meg med et bekymret blikk. "Unnskyld, har du vondt noen plass? Hvor har du vondt? Har du skadet deg?" Han spurte og så på meg fra topp til tå. "Niall, ro deg" Jeg fniste og satte Emily på bakken. "Jeg må vise deg noe" Jeg begynte å kneppe opp buksa. "Ehm, Ash? Skal du strippe?" Niall så på meg med et hevet øyebryn. Perrie brøt ut i full latterkrampe. Jeg himlet med øynene og brettet ned buksekanten og løftet genseren. Niall sine øyne ble store. "Wow, den er nydelig!" Han bøyde seg ned og lot en finger gli over bokstavene. "Tok du den nå?" Han reiste seg og så meg inn i øynene. Jeg nikket med et smil. "Rett før jeg handlet bursdagsgaven din" Jeg blunket til han og løftet opp Emily igjen.
Jeg ligger på senga og studerer Emily sitt sovende ansikt. Hun er så nydelig. Jeg er så heldig som har henne. Jeg kjente senga synke litt, og kort tid etter kjenner jeg en god duft av Nialls parfyme. Jeg snudde meg mot han og så han rett inn i øynene. "Sover hun?" Han så ned Emily. Jeg nikket. "Fint" Han dro mot seg og kysset meg. "Nialler" fniste jeg. "Jeg elsker deg" Hvisket han i kysset. Jeg beveget leppene mine i takt med hans og trakk meg sakte fra han. "Jeg elsker deg også kjekken" Jeg prikket han litt på nesen og han rynket den, noe som gjorde han utrolig søt. "Vet du hva?" Han studerte ansiktet mitt. Jeg ristet lett på hode. "Ikke jeg heller" Han fniste og begynte å kile meg. Jeg ga fra meg en lav latter før jeg hvisket. "Ikke vekk Emily" Han stoppet raskt og nikket. "Sorry, glemte at hun lå der" Han løftet hode og så bort på andre siden av senga, sikkert for å se om Emily ennå sov. "Niall?" Jeg så litt opp på han. Han rettet blikket mot meg igjen. "mhm?" Svarte han og la seg ned på puta. "Jeg er glad jeg har deg" Sa jeg og la hånda mi på kinnet hans. "Jeg er glad jeg har deg også" Han smilte og kysset meg på pannen. "Skal jeg legge Emily i senga sånn at vi kan gå ned?" Spurte han etter noen minutter. Jeg nikket svakt og reiste meg opp. "Bare gå ned imens, jeg tar meg av henne" Niall ga meg et kjapt kyss før han løftet Emily forsiktig i armene sine. Jeg sto i døra og studerte de 2 viktigste personene i livet mitt. Gud å jeg er lykkelig. "Drømmeland?" Jeg hoppet og tok meg til hjerte. Eleanor fniste og ristet lett på hode. "Det er rart" Hun smilte svakt. "hva da?" Jeg hevet et øyebryn og så på henne. "Du og Niall har datet i over et år, og dere ser ennå helt nyforelska ut, dere kommer til å vare evig" Hun blunket og la hendene på skuldra mi og dro meg rundt og små dyttet meg mot trappa. Jeg bare smilte av hva hun sa. Jeg elsker Niall, jeg elsker Emily, jeg elsker guttene og jentene, som min familie, ikke ta den feil.
