Ashley POV.
Jeg satte tallerkenen min og de andre sine inn i oppvaskmaskinen og så meg rundt. Ryddig, takk gud. Om et par timer ser det nok ut som et bomba grisehus igjen. Jeg sukket og gikk ut i stua. "Hva skal vi gjøre nå?" Jeg så på de andre. Alle så seg rundt på hverandre og trakk på skuldrene. "La oss bare ta en rolig kveld og slappe av" Jeg smilte mot dem og gikk bort til sofaen hvor Niall satt. "God ide" Svarte Eleanor og la seg med hode i fanget på Louis. "jeg går og tar den praten med Liam nå" Jeg ga Niall et kyss på kinnet før jeg snudde meg mot trappa. "lykke til, jeg tror du trenger det!" Ropte Eleanor. Jeg snudde meg og smilte. "Tror jeg også" Jeg fniste og gikk opp trappa.
Jeg gikk gjennom gangen bort til rommet til Liam. Jeg løftet hånda og banket på. Ingen svar. Jeg banket på ennå en gang. Null svar. Er det mulig? Jeg åpnet døra og stelte meg i døråpninga. Liam så bort på meg men så raskt ned på dataen sin igjen. Jeg la armene i kryss og så meg rundt i rommet uten å si et ord. "Hva vil du?" spurte han etter kort tid med stillhet. Jeg svarte ikke på spørsmålet men spurte han et. "Hva er galt med deg?" Han så opp og møtte blikket mitt, men han så raskt vekk. "Er det noe galt med meg?" Han hevet et øyebryn og la fra seg dataen. "Ehm, ja" Jeg tok et skritt inn og lukket døra bak meg. "Er ikke noe galt med meg" Han satte seg ordentlig og så bort på meg. Jeg himlet med øynene. "Så hvorfor er du aldri nede, du spiser ikke med oss, du snakker aldri til meg, du gir blanke faen i Emily" Jeg hevet stemmen min litt. "Kanskje fordi jeg ikke bryr meg" Han så på meg. "Så du bryr deg ikke om meg? Trodde vi var bestevenner jeg?" Jeg så på han.
Liam POV.
Jeg jugde, selvfølgelig bryr jeg meg om Ashley og Emily. "Vi var" Sa jeg og så ned på dataen min. "Hva faen er galt da?" Ashley hevet stemmen, jeg så opp på henne. "Det er ingenting" Svarte jeg, jeg begynner å bli litt irritert av maset hennes nå. "Jeg er ikke dum, jeg går ikke ut herfra før du forteller meg hva som er galt" Hun la armene i kors igjen og satte seg på senga mi. Jeg himlet med øynene og tok opp mobilen. "Legg vekk den" Hun strakte seg mot mobilen min. Jeg trakk til meg mobilen og sendte henne et blikk. "Gi faen, du er ikke mora mi" Sa jeg surt. "Liam, nå er det nok, du er jo helt dust jo!" Nesten ropte hun. "Jeg dust? Se på deg selv, du går rundt der og leker lykkelig familie, bryr deg ikke om noen andre enn deg selv!" Ropte jeg tilbake. "HAH!" Hun reiste seg opp. Jeg reiste meg jeg også. "Bryr jeg meg bare om meg selv?" Hun kom mot meg. Jeg nikket. "Så hvorfor står jeg har da?" Hun pekte ned. "Hvorfor står jeg her og prater med deg? Prøver å hjelpe deg?" Hun pekte på meg. "Fordi du ikke har annet å gjøre enn å plage andre" Svarte jeg sint. "Du er ubeskrivelig nå Liam, hvor er den Liam jeg var glad i?" Hun himlet med øynene. "Borte, kan du gå nå?" Jeg så på henne mens jeg pekte på døra. Hun ristet på hode. "GÅ!" Ropte jeg. Hun ristet på hode. "Jeg sa gå!" Jeg dyttet henne mot døra. Hun snublet og datt. Jeg skar en grimase.
"Hva faen!" Jeg løftet blikket og så Niall. Jeg skar en grimase. Niall fortet seg bort til Ashley og hjalp henne opp. "Hva er galt med deg!?" Niall sendte meg et sint blikk. Jeg svarte ikke bare så på Ashley som var helt stum. Hadde jeg akkurat dyttet henne? Hadde jeg skadet henne? "Går det bra?" Niall så ned på Ashley. Hun nikket og gikk ut. Niall snudde seg mot meg, ristet på hode og gikk mot døra. "Tenk over hva du driver med, dette er ikke bra Liam" Svarte han før han lukket døra med kraft sånn at den smalt litt. Jeg satte meg ned på senga og dro fingrene gjennom håret. Hva faen er det som feiler meg?
Niall POV.
Jeg hadde hørt roping fra rommet til Liam så jeg skulle bare opp å sjekke hva som skjedde. Jeg hadde åpnet døra akkurat da Liam dyttet Ashley. Hva er det som er galt med han? Jeg gikk inn på rommet vårt og så at Ashley satt på senga. "Hva søren skjedde der inne?" spurte jeg og satte meg vedsiden av henne. Hun trakk på skuldrene og sukket. "Fikk du vont noen plasser?" Jeg tok hånda hennes i min og så på henne. Hun møtte blikket mitt og sukket. "Bare i ryggen, traff den hylla hans. Noen han stoler på må prate med han" Sa hun og med et trist blikk. "Han har forandret seg så mye, bare slapp av, enten så kommer han tilbake til seg selv, kan være det bruddet mellom han og Danielle" Jeg løftet dyna hennes og la dyna til side. Hun nikket og la seg ned. "Ting ordner seg nok vettu" Jeg kysset henne på pannen. "Håper det, jeg savner bestevennen min" Sa hun trist. "Tro meg, det gjør jeg også" Jeg sukket og klemte hånda hennes. "Jeg skal bare gjøre Emily klar for senga så kommer jeg tilbake.
