Del 26

94 3 0
                                    

Ashley POV.

"Unnskyld, jeg mente ikke å rope" Han tok et skritt nærmere. Jeg ristet på hode. Nå er det nok. Jeg snudde meg rundt og heiv klærne mine nedi kofferten. "Jeg drar til Mamma, og blir der" Jeg ga han et raskt blikk før jeg gikk mot soveroms døra. "Ashley?" Jeg snudde meg. "Et spørsmål" Jeg nikket og så på han. "Elsker du meg?" Jeg svarte ikke.

Tårene fosset nedover kinnet mitt mens jeg åpnet døra til bilen og satte meg inn. Eleanor hadde i farta fortalt meg at Emily var hos Maura. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje mellom meg og Niall nå. Selvfølgelig elsker jeg han. Men han trenger tid og da skal jeg gi han det.

Jeg gikk ut av bilen og opp til døra. "Mamma?" Jeg gikk inn på kjøkkenet og fikk øye på Amanda. Jeg så fra henne til Mamma. "Jeg trenger en plass å være, jeg vil ikke snakke om hvorfor, bare la meg bli her noen dager" Tårene bare trillet nedover kinnet mitt. Jeg orker ikke spørre hvorfor Amanda var her, eller noen ting, alt jeg vil, er å legge meg ned i en seng og sove. "Selvfølgelig vennen, går det bra?" Spurte Mamma og tok noen skritt mot meg. Jeg bare ristet på hode. Mamma og Amanda vekslet et blikk før Mamma så på meg igjen. "Bare gå opp du, jeg kommer opp med noe å drikke til deg" Sa hun. Jeg nikket og forsvant opp.

Louis POV.

Jeg så bort på Eleanor som satt og glodde ned i mobilen sin. Ingen sa et ord. Det er alltid sånn. Når noen krangler preger det alle. Ingen av oss liker når noen krangler. Vi er en så pass sammen spleiset gjeng at det går utover alle andre, for ingen vil ta parti med noen. "Louis mobilen din ringer" Harry dultet meg i siden. Jeg så ned på mobilen min. Allison, moren til Ashley ringer meg.

"Hallo?" Jeg reiste meg opp og gikk ut på kjøkkenet. "Hei, hva er det som har skjedd? Ashley kommer hit i tårer. Hva skjedde mellom henne og Niall?" Spurte hun med en bekymret tone.

Jeg fortalte henne hele situasjonen og at Emily var hos Maura. Allison fortalte at hun kunne dra og hente Emily senere. "Vi gjør alt vi kan, Liam er på vei hjem også" Sa jeg. "Jeg vet det Louis, bare la de få litt tid fra hverandre, kanskje det er det de trenger?" Hun har kanskje rett. De trenger kanskje litt avstandstid.

Jeg la på og gikk ut til de andre igjen. I morgen klokka 16.53 er Liam her og alt vi håper på nå er at enten han, Niall eller Ashley klarer å fikse opp i dette. For dette er ikke hva vi hadde håpet skulle skje. Bare tenk på Emily. Hun trenger foreldre som elsker hverandre. De elsker hverandre jo. Men hun trenger foreldre som er der.

"Jeg går å legger meg" Jeg så på de andre.

Liam POV.

Jeg visste at dette kom til å ta helt av. Alt er min feil. Og hvem er det da som må rydde opp? Selvfølgelig skal jeg gjøre alt for å fikse opp i dette. Jeg skal ikke gi opp uten å klare det. Niall er min bestekompis og Ashley, ja alle vet det jo. Men jeg vet at Ashley og Niall elsker hverandre. "Fortere!" vakten ropte og dyttet meg litt ut døra. Jeg bare fortet meg ut i bilen og hoppet inn i den.

Hele veien bare stirret jeg på veien i håp om at vi snart var framme. Bilen stoppet og jeg tok kofferten min og gikk inn. Det var mørkt. Alle har nok lagt seg. Jeg så på klokka. 03.34. Jeg gikk opp trappa og hørte lyder fra Niall sitt rom. Sakte trakk jeg pusten og banket på. Null svar. "Niall, det er meg" Jeg lente meg til dørkarmen i håp om at han skulle åpne. Kanskje 5 sekunder senere åpnet døra seg.

Hjerte mitt sank ned til store tåa da jeg så hvor trist Niall er. Øynene hans er røde av tårer, og han har store poser under øynene. "J-Jeg" Jeg fikk ikke fram et ord. Tårer vellet seg opp bak i øynene mine. Niall så ned og snufset. "Niall, jeg mente ikke" Jeg snufset og så på han. Han løftet blikket og så på meg. "Jeg vet, og jeg er ikke sint på deg, tro meg. Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre lenger" Svarte han. Jeg så på han med store øyne. Han er ikke sint på meg? Hvordan kan det ha seg? Hadde jeg vært han, hadde jeg vært forbanna. Men det er jo Niall vi prater om. Han er ikke typen til å bli sint.

"Kan vi prate mer i morgen? Jeg vil bare sove" Niall så litt på meg før han så ned igjen. "Ja, det er greit, Natta Niall" Jeg så på han før han lukket døra.

Hidden Secrets introWhere stories live. Discover now