Jeg våknet utrolig tidlig dagen etterpå. Sakte gikk jeg ned på kjøkkenet. Jeg fant fram et eple og satte meg i sofaen. Det er sykt lite spennende på tv-en klokka 8 om morgenen. "Ash?" Jeg snudde meg og så Liam. "Nei, skal du prate til meg nå?" Jeg hevet et øyebryn og krysset armene. "Jeg beklager om jeg gjorde deg noe vondt" Han så ned. Jeg himlet med øynene og ristet på hode. "Du kan bare drite i å prøve deg, jeg vil ikke prate med deg Liam" Jeg snudde meg mot tv-en. "Hva søren er galt med deg!?" "Ikke rop, det ligger folk og sover" Sa jeg høyt med samtidig lavt nok til at det ikke skulle vekke de andre. "Jeg hever stemmen så mye jeg vil!" Nesten ropte han. "LIAM!" Jeg reiste meg opp og gikk mot han.
"skjerp deg!" Jeg løftet fingeren og pekte på han. "Hva faen skjer her!?" Jeg snudde meg og fikk øye på Niall i trappa. Jeg pekte på Liam. "Han!" Sa jeg surt. "Liam, hva feiler det deg?" Niall kom ned trappa og stelte seg med ryggen mot meg, og sto rett foran Liam. "Det er ikke noe galt med meg" Sa han surt. "Du vet at jeg har en datter, og at du har 7 venner som ligger og sover der oppe?" Niall pekte opp trappa. Liam himlet med øynene og nikket. "Ja så kanskje du skal tenke over hvor mye du hever stemmen så tidlig om morgenen?" Sa Niall. "Når ble du faren min?" Liam hevet et øyebryn og la armene i kors. "Har aldri sagt jeg er faren din, men du må respektere de andre i dette huset, det er ikke bare deg som bor her" Jeg kunne høre på lang vei at Niall var irritert. Liam er ikke seg selv. "Kan gå vekk fra trynet mitt?" Liam tok et skritt bakover. "Nei, ikke før du forteller meg hva faen som er galt med deg" Svarte Niall og tok et skritt fram. "Pell deg vekk!" Sa Liam og gjorde noe jeg ikke hadde trodd han skulle. Han dyttet Niall med mye kraft rett i meg, så jeg falt over ende.
Niall POV.
Liam dyttet meg rett på Ashley, sånn at hun falt over ende. "Ash!" Jeg snudde meg rundt og tok hånden hennes. Jeg kan på lang vei se at hun er redd. Hun har redsel i øynene og klemte meg godt inntil seg. Jeg snudde meg mot Liam. Nå er det nok. "Enten så går du, eller så ender du opp med et blått øye!" Jeg snudde meg og fikk øye på Harry. Jeg beit tennene mine sammen og snudde meg mot Liam igjen. Han himlet med øynene og smalt ytterdøra bak seg. "Jeg så hva som skjedde går det bra?" Harry så fra meg til Ashley. Hun løp inn i armene mine og jeg la armene mine rundt henne. "Han må få hjelp" Sa jeg og så på Harry. Harry nikket og sukket. "Jeg vil så gjerne hjelpe han, men jeg kan jo ikke gjøre noe når han ikke vil fortelle hva som er galt" Sa Harry og så på oss. Jeg så ned på Ashley som holdt godt rundt meg. "Ikke gråt" Jeg tørket vekk den ene tåren som trillet nedover kinnet hennes. Hun bare gravde hode inn i skuldra mi og klemte meg. Harry forsvant ut og jeg løftet hodet til Ashley. "Se på meg" Hvisket jeg. Hun løftet blikket og så meg inn i øynene. "Ikke bry deg om han, ikke bry deg om Liam" Jeg strøyk henne på kinnet. Flere tårer samlet seg i øynene hennes. "Han var min bestevenn, hvorfor er han sånn" Sa hun nesten på gråten. Jeg sukket og klemte henne. "Jeg vet ikke Ashley, jeg vet ikke" Sa jeg.
Ashley POV.
Jegsatt på senga mi og så ned på et bilde. Det siste bilde av meg og Liam i 2010. Det var dagen etter vi hadde slått opp, da vi var blitt venner igjen. Jeg husker ennå vi avtalte å bli venner. Men det funket ikke, siden One Direction ble stort og Liam tok aldri kontakt. Jeg sukket og så ned på bildet igjen.
"Ashley?" Jeg løftet hode og så opp på Perrie. Jeg la fra meg bilde og Perrie satte seg på senga mi. "Går det bra?" Spurte hun med et bekymret blikk. "Jada, går greit" Sa jeg med et svakt smil. "Bli med meg ut senere?, vi kan dra på cafe" Sa hun og rakte fram hånda. Jeg smilte og tok den imot. Hun dro meg opp fra senga. "Du?" Jeg så på henne. Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre dette. "Hva?" Hun så spørrende på meg. "Jeg vil ta tattovering" Sa jeg og smilte. "Av hva?" Hun så spørrende på meg. "Navnet til Emily" Svarte jeg. "Så søtt"
Jeg gikk ned og så verandadøra sto åpen. Jeg gikk ut og fikk øye på Eleanor. "God morgen!" Jeg smilte mot henne og satte meg ned vedsiden av henne. "God morgen" Hun smilte ned mot meg. Siden jeg satt på bakken og hun på en stol. "Hvorfor sitter du her egentlig?" Jeg så litt spørrende på henne. "Fordi jeg liker å se på høsten, altså fargene, det er så vakkert" Sa hun og så utover landskapet foran oss. Jeg så veien hun så, og for å være ærlig så er faktisk høsten veldig vakker. Fargene oransje, gul og brun. Vakkert. "Du har rett" Jeg studerte et blad som falt fra treet noen meter unna oss. "Her dere sitter ja" Jeg skvatt da Emma plutselig satte seg vedsiden av meg. Jeg tok meg til hjerte og så på henne med store øyne. "lettskremt?" Hun hevet et øyebryn og så på meg. "Typisk Ash" Perrie satte seg på den andre siden. Og der ble vi sittende å studere høstens vakre natur. Rart, mulig, men hallo? Høsten er vakker. Kan ikke si noe annet. Høsten? Faen! Niall har bursdag i morgen! "Vi må shoppe nå!" Jeg spratt opp og så på de andre. De hoppet der de satt, ops jeg skremte dem. Jeg fniste da de sendte meg et drepende blikk.
