Louis POV.
Legen stoppet utenfor en dør. "Hun våkner om en times tid, og når hun våkner kommer hun til å være i store smerter, det kommer til å bli hardt for henne" Sa han. Jeg nikket og så mot døra. Han åpnet den sakte og holdt den opp for meg. Jeg stakk hodet inn og fikk øye på Eleanor sin sovende kropp i den hvite senga. Armene hennes var bandasjerte og hodet hennes var surret inn i en annen bandasje. Jeg sukket og gikk bort til sengekanten. Sakte løftet jeg hånda og la den i hennes. Hun var kald og slapp. Som om hun var i dyp søvn. Ansiktet hennes så veldig fredfylt ut. Akkurat nå føler hun ingen form for smerte, men om en times tid kommer hun til å få det vondt og jeg skal være her gjennom hele tiden og gi henne alt hun vil ha.
Zayn POV.
Jeg åpnet døra til Ashley og Niall og slapp Perrie forbi meg. I hendene har jeg 2 kopper med kaffe. De lå nesten oppå hverandre og sov. De har sikkert grått seg selv i søvn. Jeg så bort på Perrie som lente seg mot døra. Hun så på dem med et trist blikk. Jeg satte fra meg kaffen og satte meg på sofaen på andre siden av rommet. Perrie satte seg ved siden av meg og lente hodet på skuldra mi. "Sov, så vekker jeg deg når noe skjer" Hvisket jeg til henne. Hun nikket og forsvant inn i en fredfull søvn.
Harry POV.
Jeg beveget meg fram og tilbake. Emma bare satt der og stirret ut i rommet uten å si et eneste ord. Hva kan man si i en sånn her situasjon? Liam og Emily er ennå ikke ute derfra. Ingen vet noen ting. De er ikke akkurat flinke på å informere oss. "Harrry?" Emma så opp på meg. Jeg stoppet opp og så ned på henne. "Tror du de overlever?" Spurte hun med tårer i øynene. Jeg sukket mens jeg satte meg. Jeg la hendene mine i hennes. "Jeg vet en ting, og det er at Emily og Liam er to sterke personer, de gir ikke opp. Du vet jo hvor sta Emily er. Hun skal alltid ha viljen sin" Jeg smilte litt av tanken. Emily lyser opp dagen til alle i huset. Uansett hvilket humør hun er i. "Ja, men hun er så liten" Emma lente hodet på skuldra mi. En tåre datt ned på skjorta mi. Jeg løftet hodet hennes og tørket vekk tåren. "Emma, vi må tenke positivt, ikke negativt" Jeg bøyde meg ned og kysset henne på pannen. Hun lukket øynene og nikket.
Niall POV.
Jeg våknet opp, i håp om at alt bare var et forferdelig mareritt. Jeg så meg rundt og virkeligheten var der. Jeg er ennå på et sykehus. Med Ashley sovende i armene mine. Jeg fikk øye på Zayn i andre enden av rommet. "Hei kompis" Zayn reiste seg og kom mot meg. "Emily?" Spurte jeg og så opp på han. I håp om at han har noen nyheter. Han trakk på skuldrene og satte seg ned. "Zayn, plis. Gå å spør om det er noe nytt, Eleanor og Liam også" Jeg så på han med tårer i øynene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har grått i dag. "Eleanor er ute, og våkner snart. Louis er med henne. Men ja jeg skal gå å høre hvordan det er med de 2 andre" Han så litt bort på Ashley før han gikk bort til Perrie. "Perrie" Hvisket han. Hun løftet hodet og så opp på han. "Jeg skal gå å se om det er noe nytt om Liam og Emily, skal du bli med?" Spurte han. Hun ristet på hode og så bort på meg. "Jeg blir her med Niall og Ash" Svarte hun og reiste seg opp.
Zayn nikket og forsvant ut. "Niall, drikk litt" Perrie rakte meg et beger med kaffe. Jeg så ned på begeret før jeg tok det imot. "hvordan føler du deg?" Spurte hun. Jeg trakk på skuldrene. "Smertene er okei, men ellers helt jævlig" Svarte jeg mens jeg tok en sipp av kaffen. "Hva mener du?" Spurte hun mens hun satte seg ned ved siden av meg. "Alt er min feil, tenk om jeg har drept noen da?" Jeg så opp på henne med blanke øyne. Hun ristet på hode og tok kaffen fra meg. "Niall, det er ikke din feil. Ikke ha den skyldfølelsen" Hun satte kaffen ved siden av bordet og så ned på meg. "Det kunne skjedd alle" Hun så bort på Ashley. "Du var bare veldig uheldig, og sånt skjer" Perrie så opp på klokka. Jeg gjorde det samme. 01.42. Ashley og Emily sin bursdag er i dag.
Døra åpnet seg og Zayn så på oss med røde øyne. "En dårlig og en god nyhet" Svarte han mens han så ned. "Zayn, bare si det" Jeg så bort på han mens Ashley beveget seg og satte seg opp. "Hva skjer?" Spurte hun mens hun gnidde seg i øynene.
"De er begge ute fra operasjonen" Svarte Zayn. "men" Zayn så bort på oss. Tårer rant nedover kinnet hans. "Men hva Zayn!?" Ropte Ashley. "Liam er i koma" Svarte han. Det ble helt stille. Alle bare stirret på hverandre. Uten å si et ord.
Ingen POV.
Niall, Ashley, Zayn, Perrie, Emma og Harry satt på rommet sammen rundt Emily mens de så ned på den fredfulle kroppen. Ingen sa et eneste ord. Deres bestevenn ligger i koma. Ingen vet om han våkner eller ikke. Alt de vet er at det er 50/50 sjanse for at hva som helst kan skje. I det andre rommet litgger Eleanor og vrir seg i smerter .Smertene er så sterke at Louis ikke vet hva han skal gjøre. Han er hjelpesløs og ingenting han gjør er til noen form for hjelp. Han hater å se jenta han elsker i så store smerter.
I Andre enden av rommet til Emily sitter Niall og ser ut av vinduet. Han hater seg selv. For i hans hodet er alt hans feil. De andre vil bare ikke innse det. Men alt er hans feil. Hvis Liam dør kommer han aldri til å tilgi seg selv. Alt er Niall sin feil, og snart kommer folk til å forstå det og alt kommer til å snu. Alt er Niall sin feil og alle vet det. Han kommer aldri til å tigi seg selv. Ashley så bort på Niall der han satt. Hun sukket og så ned på Emily igjen. Ashley vet godt at hvis Niall hadde latt Emily bli med henne eller at om han hadde latt Louis kjøre hadde ikke dette skjedd.
