Cyra
6 år siden
«Hei Braxon.» Jeg snudde meg mot Joseph ved bruken av etternavnet mitt. Den lille snørrungen hadde på seg gullfargede bukser av fineste lin og en brodert vest i silke. Han hadde gjørme opp til anklene akkurat som alle de andre guttene i klassen som lekte i gjørma.
Joseph Evenson. Drittunge. Og min erkefiende.
Jeg skulte mot ham, og den lille dritten rakte tunge til meg. Det runde ansiktet hans og den lille oppstoppernesen fikk ham til å ligne på en liten, feit gris. Foreldrene hans matet ham like mye som alle de andre barna her til sammen. Han var en feit, liten tønne.
Den lille tønna vagget seg mot meg med de vanlige medhjelperne.
Rikingligaen. Riktignok hadde jeg mer penger alene enn alle disse tre sine familier til sammen, men av en eller annen grunn mente de likevel at de fortjente høyere status enn meg.
Joseph hadde med seg Rick og Arnold. Begge to hadde blonde korketrekkere som hår og store bollekinn. Alle jentene i klassen ville gifte seg med disse tre. Jeg gjettet det var på grunn av pengene deres.
«Braxon, se på meg.» Joseph knipset foran ansiktet mitt og jeg skulte surt på ham. Jeg la armene mine trassig i kors og trampet utålmodig med den ene foten.
«Hva vil du?» Stemmen min var fiendtlig og jeg hadde en sterk trang til å spytte ham i ansiktet. De andre barna i skolegården hadde stoppet med det de holdt på med for å følge med på den lille utvekslingen vår. Dette var ikke uvanlig.
«Hvor er foreldrene dine Braxon?»
Au.
Den svei.
Jeg bet tennene hardt sammen og ba meg selv om å roe meg ned. Det var et slag i mellomgulvet og jeg trodde ikke engang Joseph ville ha sunket så lavt. Alle i klassen visste at jeg ikke hadde foreldre, han trengte ikke gni det inn.
«De er opptatt med å faktisk utrette noe, i motsetning til dine foreldre. Hva tror du de gjør nå, Joseph? Ruller seg vel i pengene de ikke har fortjent akkurat som griser som ruller rundt i sin egen møkk.»
Hvis han skulle spille skitten så kunne jeg også gjøre det.
«De har sikkert forlatt deg, de hatet sikkert at de fikk en så stygg datter som deg. Hvis jeg hadde vært dem, ville jeg bare ha gjemt deg bort et eller annet sted og håpet på at du skulle dø.»
Jeg eksploderte.
Et så voldsomt sinne som jeg aldri har opplevd før veltet over meg og jeg så rødt. Hjertet mitt hamret så hardt i kroppen og jeg bet kjevene hardt sammen i et forsøk på å kontrollere meg. Dessverre til ingen nytte.
Jeg kastet meg framover og hoppet på Joseph. Den feite baken hans traff bakken og jeg grep det oljete håret hans og rykket hardt til. Den feite grisen skrek til og jeg smilte triumferende. Så lente jeg meg helt inntil ansiktet hans og snakket iskaldt og rolig.
«Du aner ikke hva du snakker om, din skitne, lille gris. Du skal aldri snakke slikt om foreldrene mine igjen, og hvis du gjør det, gud hjelpe deg. hvis jeg noen sinne hører deg nevne noe sånt som dette igjen, så skal jeg skjære av deg de bittesmå testiklene dine og teipe dem fast i panna di slik at alle kan se hvor patetisk du er.»
YOU ARE READING
Livene Er Basert På Løgn
Science FictionVerden er splittet i to, og det betyr at flere enn bare én må fortelle sin historie. Cyra var født rik. Hun har alltid hatt det så bra at ingenting burde være feil, men hun hater livet sitt. Hun hater alt. Utenom hunden Nero så klart. Aiko ble oppvo...
