Livene Er Basert På Løgn

Kapittel 8 "Alt står på spill"

Cyra

13.04.3004

Til Cyra Braxon

Jeg håper at dette brevet en dag vil nå frem til deg.

Du kjenner ikke meg, men jeg vet alt om ditt liv. Jeg vet når du åpnet øynene for første gang. Jeg vet hvilken dato du tok dine første skritt. Jeg vet at du begynte å gråte når noen truet med å ta kosedyrhunden din. Jeg vet alt dette og mer, men det viktigste jeg vet om deg er ditt egentlige navn.

Cyra Terra.

Det har en fin klang, synes du ikke? Du, Cyra, er en av de eneste gjenlevende medlemmene av Terraslekten. Jeg skal la dette synke inn før jeg fortsetter. Hvorfor forteller jeg deg dette? Eller viktigere, hvorfor skal du tro meg? Sannheten er at din mor og far har bedt meg sende deg dette, men om dette noen gang vil nå fram til deg, vet jeg ikke. Jeg kan ikke annet enn å håpe på at den som åpner dette brevet vil hete Cyra Braxon, og hvis du som nå leser disse ord ikke heter Cyra, da ber jeg til alle guder om at du aldri viser dette brevet til noen. For hvis du gjør det vil den stakkars jenta være i stor fare.

Hvis ditt navn derimot er Cyra, så har jeg en viktig beskjed til deg. Resten av din familie har flyktet til Østen i håp om et tryggere liv. Din mor, far og tvillingsøster har alle krysset grensene i Norden. I dette sekundet jeg skriver disse ord, så er de forhåpentligvis kommet seg over broen til Østen.

De har etterlatt seg deg, men den eneste grunnen til at de har splittet deg og din tvillingsøster er at de hadde ikke noe annet valg. Du vet ikke dette, men tvillingpar ble ettersøkt i en søken etter dere. Foreldrene deres skilte dere for å skjule dere fra onde mennesker som oppdaget deres eksistens.

Din søsters navn er Aleah Terra, og sammen kan dere kreve tronen over verden gjennom blod.

Verden trenger noen som kan velte det diktatoriske styret som styrer verden med jernhånd og samtidig har splittet vår kaotiske verden i to.

Finn Aleah og foreldrene deres og krev tronen.

Søsteren din vil være hvor broene møtes.

Attu.

Jeg lot arket falle. Øynene mine stirret tomt ned på det gulnede papiret. Jeg visste ikke hva jeg skulle tenke.

Terra.

Terra, som en av herskerslektene i verden. Terra, som det ble fortalt historier om når jeg var mindre. Terra, som ble slaktet ned av Panslekten for mange år siden.

Ikke faen.

Ikke i helvete om jeg var medlem av en eller annen kongelig slekt som ble slaktet ned. Nei. Nei. Nei.

Har ikke lyst.

Jeg gned meg i øynene. Mørke flekker danset foran synet mitt. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro. Tenk om det var sant.

Tenk om jeg kunne kreve makten i verden.

Jeg stønnet. Herregud, tenk så mye jobb. Jeg var ganske sikker på at jeg faktisk måtte være aktiv hvis jeg skulle blir dronning. Og hvem ville vel valgt en dronningstilling når man bare kunne ligge i en himmelseng resten av livet sitt?