Cyra
Jeg hatet togstasjoner. Alle menneskene som hastet rundt meg og skumpet borti meg. Øynene mine for rundt på leting etter en benk jeg kunne sette meg ned på.
Den eneste jeg kunne se var en lysebrun benk som allerede var okkupert av den svære rumpa til en gigantisk mann. Magen hans fløt utover og det pløsete ansiktet hans rant utover som om det skulle vært flytende. Den hvite skjorten hans bar store svetteringer under armene og en lang stripe med svette nedover midten av magen. Han satt og viftet seg selv med en avis.
Nei. Bare nei.
Jeg snudde meg vekk fra mannen i avsmak.
Nero nappet meg i buksebeinet, så jeg vendte blikket mot henne. Hun kikket opp på meg med bedende svarte øyne. Jeg satte meg ned på huk og klappet den myke pelsen hennes. Nero slikket meg kjærlig på kinnet og jeg måtte smile. Denne lille kroppen var min verden. Jeg ville ikke ha byttet henne mot alt gull i hele verden. Ingen kunne ikke noensinne erstatte Nero.
En mann skumpet borti meg, men siden jeg satt på huk mistet jeg øyeblikkelig balansen. Jeg så det skitne linoleumsgulvet komme mot ansiktet mitt, men rakk ikke å reagere før jeg lå langflat med nesen ned i gulvet. Æsj.
Jeg satte meg opp og så rundt meg. Det så ikke ut som om noen hadde lagt merke til fallet mitt. Fantastisk. Nero slikket meg lett på nesen og et lite fnis unnslapp meg. Bikkja kunne gjøre nesten hva som helst, og likevel få meg i et godt humør.
Jeg satt ikke lenge på linoleumsgulvet før jeg karet meg opp på beina igjen og satte i vei mot billettlukene. Der var det lang kø, og jeg stilte meg rolig bakerst. Plutselig oppsto det et stort oppstyr i køen foran meg, og en dame i slitte filler sprang ut av folkemengden. I hendene bar hun en hjemmesydd væske som hun holdt fast i. Som om den var verdifull.
En vakt sprang etter henne og med et raskt slag satte han en elektrosjokkpistol i ryggen hennes. Damen falt sammen i spasmer på gulvet før hun ble fullstendig stille. Ingen hjalp henne. Vakten tok tak i armene hennes som hadde blitt fullstendig slappe og dro henne etter seg bortover gulvet. Folkene rundt meg vendte blikkene vekk og fortsatte som om ingenting hadde hendt.
Dette skjedde stadig vekk. De mest fattige i samfunnet var desperate nok til å gjøre nesten hva som helst for å starte et nytt liv, så hun hadde vel stjålet noe. Forhåpentligvis ble ikke straffen hennes for hard. Jeg kastet et siste blikk på gulvet hvor vesken hennes fortsatt lå før jeg fortsatte fram til billettluken.
Damen der sa ingenting, hun løftet bare det ene øyenbrynet og ventet på at jeg skulle snakke.
«To billetter til det tidligste toget som går så langt nord som mulig.»
Damen klikket raskt på maskinen sin og to billetter i gull ble materialisert i luften foran meg.
«Sekshundre dollar, frøken.»
Jeg ga henne platinakortet mitt og hun løftet begge øyenbrynene i overraskelse. Det var ikke hver dag et sånt kort ble vist fram.
«Jeg ser du er i den øverste kretsen, frøken. Da blir prisen kun firehundre og femti dollar. Bare for deg.»
Jeg smilte et lite smil til damen og nikket. Hun dro kortet mitt, og de to billettene falt ned i de ventende hendene mine.
«God reise, frøken.»
Jeg sa ikke noe mer til spyttslikkeren, og kikket i stedet ned på billettene. Spor åtte til Mount Creak. Toget gikk om noen få minutter, så jeg måtte skynde meg.
Jeg brukte ikke tid på å legge kortet mitt tilbake i sekken og brøytet meg gjennom stasjonen med Nero i hælene og et platinakort i hånden. Ingen god ide.
Toget kom inn på stasjonen akkurat i det jeg nådde plattformen. Jeg fikk dyttet Nero inn på toget, og oppdaget i farten at skolissen min hadde gått opp. Jeg satte meg ned på huk foran døren til toget og la kortet på bakken ved siden av føttene mine. Knytingen av skolissene gikk raskt og jeg kom meg på toget rett før det skulle gå videre.
Det eneste problemet, var at da jeg så ut av vinduet i døren, oppdaget jeg bankkortet som lå igjen på perrongen.
VOCÊ ESTÁ LENDO
Livene Er Basert På Løgn
Ficção CientíficaVerden er splittet i to, og det betyr at flere enn bare én må fortelle sin historie. Cyra var født rik. Hun har alltid hatt det så bra at ingenting burde være feil, men hun hater livet sitt. Hun hater alt. Utenom hunden Nero så klart. Aiko ble oppvo...
