Den Åttende (Completed)

2

Talonen fløy rundt Den Syvende. Jeg kjente igjen taktikken dens. Jeg hadde sett den gjøre det samme med fugler og andre flygende dyr. Den lekte med henne, tvang henne til å fly i sirkler og mot luftvindene for å slite henne ut. Jeg visste at uansett hvor hardt Den Syvende prøvde, ville hun aldri klare å utmanøvrere Talonen. Den Syvende stoppet så vidt opp før hun stupte nedover mot bakken. Hun prøvde å bruke størrelsesforskjellen til sin fordel. Jenta presset vingene og armene inn mot kroppen i håp om å øke farten. Men det var for sent. Talonen hadde allerede innsett hva hun prøvde på og kom etter henne i en spissere vinkel.

Jeg grep hardere om manen til Na'arzee. Hun ville ikke klare det. Jeg kunne enten stå å se på, som ville være en forbrytelse mot meg selv, eller jeg kunne hjelpe henne, som jeg ville bli straffet for. Det var ulovlig for en Utstøtt å gripe inn i handlingene til noen fra gruppene, uansett situasjon og sammenheng, strengere straff jo høyere rang de hadde. Så å gripe inn her ville være selvmord, det visste jeg.

Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg følge samvittigheten eller fornuften?

Med ett la jeg merke til at hun fløy mot meg. Hun hadde ikke sett meg enda, men både hun og Talonen ville snart fly rett over hodet på meg, ikke så høyt over bakken. Dette var sjansen min. Men likevel nølte jeg. Selv om jeg hadde tatt dyreliv tidligere, også flyvende dyr, hadde jeg aldri før dristet meg til å prøve meg på en Talon. Ikke bare var de større enn kortsverdet mitt kunne favne, men de var smarte og lunefulle. En med fornuften i behold ville si det var umulig.

Jeg skar tenner og stirret opp på dem. Talonen og Den Syvende var nå bare sekunder fra å kollidere. Den Syvende, i et håpløst forsøk på å utmanøvrere den, åpnet vingene sine igjen og lot vinden ta tak i dem slik at hun sakket farten. Samtidig prøvde hun å svinge til siden for å unngå å treffe Talonen. Et øyeblikk ble jeg optimistisk, kanskje hun kunne klare det, men jeg tok feil. Riktignok klarte Den Syvende å forhindre en frontkollisjon, men hun traff likevel Talonen. Hun ble slått ut av kurs da en av de gigantiske vingene dens traff henne. Det siste jeg så av henne da hun ble kastet nedover fjellsiden var en haug med armer, ben og vinger som strevde med å gjenvinne kontrollen.

«Hjelp!»

Jeg stirret storøyd etter henne. Hun ropte om hjelp! Blikket mitt flakket til jeg fant Talonen. Den så ufravendt mot der Den Syvende styrtet. Den var så opptatt av jakten og byttet sitt at den ikke la merke til meg. Den anså allerede seg selv som seirende, som ustoppelig.

Jeg trakk hurtig pusten og så mitt snitt. Jeg reiste meg opp slik at jeg stod oppå ryggen til Na'arzee. For å få godt fotfeste satte jeg den ene foten foran den andre og la hånden på sverdet. Jeg lot ikke øynene mine vike fra Talonen og ventet på det rette øyeblikket.

Nå eller aldri!

«Agai!» ropte jeg.

Na'arzee løftet på forbena og skulle til å steile idet jeg løp oppover nakken hans. Da jeg nådde hodet hans stod han helt oppreist. Jeg tok sats og hoppet så høyt jeg kunne. I lufta trakk jeg sverdet og akkurat idet Talonen streifet meg, hogg jeg til. Sverdet mitt gled motstandsløst inn i buken til Talonen.

Talonen slo et par svake slag med vingene sine før den enorme kroppen dens ble helt slapp og den styrtet ned mot bakken. På dette tidspunktet oppdaget jeg at også jeg nærmet meg bakken. Rett før jeg traff bakken huket jeg meg sammen og akkurat idet jeg landet, rullet jeg og endte opp på huk.

Jeg pustet lettet ut og snudde hodet mot Talonen som lå noen meter fra meg. Den hadde landet oppi en busk så jeg så ikke stort av den, men en kunne ikke ta feil av det mørke blodet som rant ut fra under busken. Jeg følte et snev av tilfredshet og la deretter sverdet tilbake i sliren.