Dara'vee landet elegant på balkongen. Jeg kunne ikke tro at dette var det kongelige palasset. Her lå planetens styresete, like innenfor disse marmorbelagte veggene befant Dronningen og alle hennes rådgivere seg.
Dara'vee tok hånden min og dro meg mot døra.
«Kom,» sa hun bestemt og lettet slik at hun fløy knappe tjue centimeter over bakken.
«Hvor skal vi?» spurte jeg.
Dara'vee så smilende bakover på meg uten å stoppe.
«Jeg vil at du skal treffe moren min.»
Jeg ble slept av gårde inn i palasset. Måten Dara'vee halte og dro i meg på fortalte meg at hun ville komme seg fort av gårde. Men det var utenkelig for meg å bare haste gjennom palasset. På alle kanter var det store, overdådige malerier, statuer, draperier, nydelige blomsteroppsatser og enorme lysekroner. Lyset fra Se'risis to soler danset inn gjennom de store vinduene som åpenbarte utsikten over byen. Jeg prøvde å sakke ned farten litt for å få med meg mer av utsikten. Byen under oss pulserte av liv og jeg klarte ikke å unngå å tenke hvor forskjellig denne verden av lys og liv var fra landsbyen bare noen kilometer under den. Jeg prøvde å merke meg hver eneste detalj, slik at bildet av denne utsikten aldri skulle falme.
Mens jeg gikk kjente jeg fars sverd klappe meg beroligende på låret i takt med gangen min. Det fikk meg til å føle meg litt tryggere, for til tross for de nydelige omgivelsene jeg befant meg i, følte jeg meg fryktelig liten. Alt dette var helt ukjent for meg. Jeg kjente ingen, og hadde ingen grunn til å bli kjent med noen heller. Jeg skulle jo ikke bli værende her uansett.
«Prinsesse Dara'vee!»
Tre sikkerhetsvakter fra Den Tredje gruppen kom løpende mot oss.
Prinsesse?!
Jeg stirret målløst fra Dara'vee til De Tredje. Plutselig ble jeg mye mer nervøs etter hvert som ordene hans fikk tid til å synke inn.
«Er alt i orden med Dem?» spurte den høyeste av dem. «Vi har lett overalt etter Dem. Hennes Majestet er så bekymret for Dem.»
Dara'vee er en prinsesse ... og jeg skal møte Dronningen ...
Jeg trakk på smilebåndet og hørte en nervøs latter unnslippe leppene mine.
Det er mer enn jeg noen gang har våget å drømme om, mer enn noen Utstøtt har våget å drømme om. Dara'vee løy ikke da hun sa det kom til å bli et eventyr.
«Jeg har det bra, General,» svarte Dara'vee, «men det er ikke tid for det nå. Jeg må inn og se moren min med en gang. Det er noen hun må møte.»
Dara'vee så mot meg og trakk på smilebåndet.
Jeg så med store øyne på henne og på sikkerhetsvaktene. Jeg kunne ikke fatte det. Den jeg hadde reddet og blitt fløyet opp hit av var selveste Prinsessen av Se'irsis og nå skulle jeg møte Dronning Serina.
Blikket mitt falt på de tre mennene fra Den Tredje gruppen som også fulgte med på meg. Det var ikke første gangen jeg hadde sett noen fra Den Tredje gruppen. Jeg hadde ved flere anledninger både sett og snakket med dem de gangene de kom ned på bakken. Det hendte ofte at lovens lange arm måtte bryte inn hvis det var noen Utstøtte som satte seg opp imot Den Første gruppen.
Alle tre hadde på seg uniform i mørkeblått og sølv, var kraftige og hadde en høyde på godt over to meter. Alle sammen hadde også rødlig hår, med unntak av han Dara'vee hadde kalt General, som hadde helt rødt hår. Han var også høyre enn de andre og var i tillegg den eneste av dem som hadde medaljer på brystet.
ESTÁS LEYENDO
Den Åttende (Completed)
FantasíaJeg er utstøtt, så ubetydelig at jeg ikke engang regnes som en del av systemet på planeten Se'irsis. For de syv andre gruppene er vi ikke mer verdt enn jorden vi strever med å dyrke hver dag. Hadde jeg visst at dette kom til å skje ville jeg aldri g...
