Den Åttende (Completed)

19

«Vent,» ropte Nero'zii mens han ble dratt gjennom skogen, «dere har misforstått. Vi er faktisk ute og leter etter en som skal straffes. Vi vet ikke om noe hemmelig dokument fra Den Fjerde gruppen. Jeg har faktisk aldri møtt noen fra Den Fjerde gruppen i hele mitt liv.»

«Ja da,» svarte den ene vakten sarkastisk, «og jeg er en fra Den Sjette gruppen i forkledning.»

Nucah sukket. Han hadde for lengst gitt opp. Det var ingen vits å argumentere med dem. De hadde brutt loven, de var utenfor dalen; det var det eneste Den Tredje gruppen brydde seg om. Hvorfor de hadde gjort det bekymret de ikke seg for.

Men likevel klarte ikke Nucah å slutte å tenke på det de hadde sagt. Hvorfor trodde de at Nero'zii og han hadde noe med et hemmelig dokument fra Den Fjerde gruppen å gjøre? Og hvor var dette opprøret de snakket om? Det hadde ikke vært noe opprør i landsbyen på over ti år. Og hvorfor førte de dem vekk fra Beras- fjellet?

På hver side av Nucah stod det en fra Den Tredje gruppen. De nærmest bar han gjennom skogen. De hadde til å begynne med bedt han om å gå mens de holdt han fast i armen, men da de ble lei av å gå sakte grunnet haltingen til Nucah, løftet de han heller opp og slepte han etter seg. Nucah hang mellom armene deres og lot bena bli dratt langs bakken etter seg.

Nucah følte seg så ynkelig og ubrukelig. Han hadde ennå ikke sagt så mye som et pip siden da ble overrumplet av Den Tredje gruppen. Det var ikke det at han ikke turte å si noe, han så ikke hvordan det kom til å hjelpe dem det spor at han begynte å trygle. Det ville heller bare forårsake dem mer ubehag. Dessuten var ikke kroppen hans egnet til å kjempe mot noe som helst for øyeblikket.

Nucah løftet opp hodet og så rundt seg. I dag var en tåkete dag. Det virket nesten som om han var inne i en hvit boble som fulgte etter han med en radius på tjue meter hvor du ikke kunne se noe utenfor den.

Luften var kald og fuktig og raspet i halsen når han pustet inn. Det var som om partiklene i luften hadde fryst til is og skar seg som bittesmå kniver inn i den bare brystkassen til Nucah.

Nucah gryntet da han ble dratt over en stein. Som om han ikke var hardt nok skadet fra før av.

Da de bega seg ut for å finne Ayala, hadde han sett for seg at det ikke kom til å by på de aller største utfordringene. Hun måtte jo befinne seg ett eller annet sted i skogen. Om hun hadde gått en tur for å komme seg vekk eller klatret opp i høyden? Men så enkelt er det aldri. Det lille håpet han hadde igjen hadde brutalt blitt røsket ut av hendene på han, og han hadde blitt etterlatt med intet annet enn uvisshet om hva som lå foran han. Selv skyggen av den kontrollen Nucah trodde han hadde over situasjonen var ute av syne.

Etter noen kilometer sovnet Nucah. Han drømte at alt var som normalt. Ayala kom bort til han etter en dag på jordet og dro han med seg inn i skogen. Hun ropte på Na'arzee så stemmen hennes ga gjenlyd gjennom hele skogen. Hun hoppet opp på hingsten og gestet til at han skulle sette seg bak henne. Nucah adlød mer enn villig. Hva ville han ikke gjøre for å kjenne kroppen hennes mot hans? Da han satt trygt oppå ryggen dens la han hendene sine om livet til Ayala og hun ga Na'arzee beskjed om å gå. Da de nådde full galopp lukket Nucah øynene og kjente vinden slå mot ansiktet hans. Han kjente den myke, jevne rytmen av Na'arzee som galopperte under han, og idet han trodde han ble vogget i søvn, våknet han.

Nucah åpnet øynene og så forskrekket rundt seg før han husket hva som hadde skjedd og virkeligheten fosset over han. Nok en gang grep usikkerheten han.

Nucah stivnet til og vendte nesen oppover. Det luktet krutt.

Han snudde hodet for å se etter Nero'zii. Da øynene til Nucah fant Nero'zii kjente han det stikke i hjerte. Underleppen til Nero'zii dirret og øynene hans vek ikke fra bakken under han. Nucah hadde blitt så vant til at Nero'zii var modig og tapper at han helt hadde glemt at han egentlig bare var en liten gutt. Og Nucah hadde ikke engang prøvd å oppmuntre eller styrke Nero'zii, han hadde ikke engang kjempet for å holde seg våken sammen med Nero'zii. Nucah visste ikke hvor lenge han hadde sovet, men det kunne ikke vært lett for den lille gutten å gå ensom sammen med De Tredje.