18

23 2 1
                                    

Ordet ga gjenklang i hodet mitt.

Opprørere ...

Jeg hadde aldri sett på meg selv som opprører, men når hun sa det høyt visste jeg at hun hadde rett. Dronning så utvilsomt på handlingene mine som et opprør. Spørsmålet var om hun så på det som et opprør fra meg eller et opprør fra De Utstøtte. Jeg svelget hardt og strammet kjeven.

Nå har jeg virkelig gjort det vanskelig for meg selv. Og De Utstøtte.

«Id'yll,» hvisket Echas, «ikke si sånne ting så høyt. Noen kan høre deg.»

«Hva så?» sa Id'yll uten å dempe stemmen, «når de våkner opp er vi ettersøkte over hele planeten. Alle kommer til å vite at vi er opprøre. Åh, bare tenk deg den historien folk vil fortelle. Jeg kan se for meg overskriftene. ''Utstøtt gjør opprør mot Dronningen for å redde to fra Den Sjette gruppen''.»

Id'yll rynket øyenbrynene og stirret tomt framfor seg.

«Du, så rart det hørtes ut. Det høres ut som en løgn, som oppspill. Men så er det sant og det er vi som ble reddet, og det er Ayala, som er den beryktede Utstøtte. Dette kommer til å sette hele planeten på hodet når det kommer ut.»

Echas sukket.

«Det er riktig,» begynte han og tok tak i skuldrene hennes og snudde henne mot seg så hun bare fokuserte på han, «men det er nettopp derfor vi må holde en lav profil. Vi kan ikke gå rundt og rope at vi er ettersøkte. Det er folk fra Den Tredje gruppen der inne, Id'yll. Vil du bli drept med en gang vi klarte å rømme?»

Id'yll senket hodet og unngikk blikket hans. Hun dro på det før hun svarte at hun selvfølgelig ikke ville det.

Echas slapp henne.

«Ikke sant? Så hold munn mens vi er der inne, ok? Overlat snakkingen til meg og Ayala.»

Jeg ignorerte han. Han fikk ordne opp i det der selv. Jeg gikk opp trappen og forbi dem for å komme til døra. Da jeg gikk inn holdt jeg pusten og tvang meg selv til å virke så modig som overhodet mulig. Bak meg hørte jeg Id'yll og Echas komme inn.

Rommet vi kom inn i var en stor forbedring fra utsiden, men likevel forfallent. Det luktet alkohol og røyk og det var lavt under taket. Rommet var delt inn i syv fraksjoner eller båser om du vil, skilt fra hverandre med halv-vegger. Midt i rommet var det en sirkel med bartendere fra Den Andre gruppen i som hastet rundt for å se til kundene sine. Lysene var dempet og mørke farger og enkle møbler preget interiøret. Spredt rundt i baren satt en og en annen kunde lent henslengt over et glass, alle med veldig mye plass rundt seg.

«Jeg syntes du sa at barene var det eneste stedet de forskjellige gruppene kunne oppholde seg sammen,» sa jeg til Echas uten å snu meg.

Echas kremtet brydd.

«Det er ikke helt sant. Vi oppholder oss i det samme rommet, på et vis, men vi omgås ikke på tvers av gruppene.»

Jeg sukket oppgitt.

«Hvordan skal vi da få snakket med Den Andre gruppen?»

«Enkelt. Den regelen gjelder ikke Den Andre gruppen siden de jobber her og er avhengig av å snakke med kundene sine.»

Bartenderne var kledd i svart og hvitt som sto i sterk kontrast til den rødmønstrede huden deres. Svart og hvit var Den Tredje gruppens farge. En ung jente kledd i et enkelt svart skjørt, hvit t-skjorte og hvit forkle smilte høflig mot oss og gikk oss i møte. Hun kunne ikke ha vært eldre enn meg, om ikke yngre.

Den Åttende (Completed)Donde viven las historias. Descúbrelo ahora