«Du er sikker på at hun heter Ayala?» General Ryser hørtes nesten desperat ut i stemmen.
Nucah ble sjokkert over spørsmålet. I det ene øyeblikket tryglet han for sitt liv og i det neste var det en Generalen av Den Tredje gruppen som tryglet han om svar.
«Ja, General.»
«Har hun blondt hår og et kuriøst merke over det ene øyet?»
Nucah begynte han å kaldsvette, men denne gangen var han usikker på om det skyldtes Generalens uttalelse eller den mulige infeksjonen i såret hans på leggen. Et lite håp flammet opp i han og et øyeblikk glemte han hvem han snakket til.
«Ja, det er henne,» svarte Nucah ivrig og en iling av lykke strømmet gjennom han, «vet du hvor hun er?»
Nucah angret øyeblikkelig på at han hadde snakket til Generalen på en så uformell måte, men General Ryser så ikke ut til å bry seg om det. Han virket like ivrig som Nucah.
Generalen rettet blikket sitt mot korporalen som hele tiden hadde stått pliktoppfyllende og holdt Nucah i armene for å hindre han i å gå noe sted.
«Slipp han,» kommanderte Generalen.
Da korporalen endelig lot han gå, slapp Nucah ut pusten han ikke engang hadde vært klar over at han holdt inne.
«Han kommer ikke til å forsøke å løpe sin vei,» fortsatte Generalen.
Nucah følte seg med ett liten og ynkelig igjen. Generalen hadde sagt det som en stadfestelse, men Nucah visste det var en trussel. Nucah hadde dessuten ingen planer om å løpe. Bare å gå var en utfordring takket være såret som forårsaket han stadig mer smerte for hver sekund som gikk.
«Du sa at hun skulle bli straffet av Den Første gruppen,» fortsatte Generalen, «for hva?»
«Hun angrep to gutter fra Den Første gruppen da de forsøkte å,» Nucah nølte, «vel, de sa leke med henne, men det mer korrekte uttrykket er voldtekt.»
General Ryser så tenkende framfor seg.
«Jeg forstår. Det høres ut som henne.»
Nucah skulle til å spørre han hvor han kjente Ayala fra da Generalen avbrøt han.
«Gutt, hva er ditt forhold til Ayala?»
Nucah stirret forbauset på General Ryser. Han hadde ikke forventet et slikt spørsmål. Øyeblikkelig kjente Nucah ansiktet hans blusse opp. Han prøvde å unngå admiralens øyne og klødde seg brydd i nakken.
«Vi har vært venner siden vi var små, sir, og lillebroren hennes er med meg hit.»
«Lillebror?» Generalen sperret opp øynene.
Øynene hans flakket omkring før de etter hvert fant blikket til Nucah.
«Hun har ikke flere søsken?»
«Nei, sir,» svarte Nucah, en smule overrasket over spørsmålet «det har hun ikke. Det er bare Ayala, lillebroren Nero'zii og moren Leelah.»
«Det var da enda godt.»
Admiral Ryser rettet igjen blikket mot korporalen.
«Korporal, gå og hent denne Nero'zii og før han til meg. Jeg må verifisere noe.»
«Med en gang, General.»
Generalen holdt vurderende blikket til Nucah. Da korporalen var godt på vei bort til scenen, snudde Generalen seg mot en rekke med brente frukttrær og begynte å spasere mot dem.
YOU ARE READING
Den Åttende (Completed)
FantasyJeg er utstøtt, så ubetydelig at jeg ikke engang regnes som en del av systemet på planeten Se'irsis. For de syv andre gruppene er vi ikke mer verdt enn jorden vi strever med å dyrke hver dag. Hadde jeg visst at dette kom til å skje ville jeg aldri g...
