20

21 2 1
                                        

Nucah rettet blikket forover. Foran han stod to menn og en kvinne fra Den Tredje gruppen. De var alle kledd i full uniform og stod støtt. Da han nådde dem, dyttet Den Tredje bak Nucah hodet hans nedover for å tvinge han til å vise dem respekt og medgjørlighet. Nucah skulte opp på dem. Han var fortsatt lavere enn den høyeste blant dem, men høyere enn den laveste.

Mannen som stod foran han hevet øyenbrynene da han oppdaget at han i dette tilfelle kunne ikke se ned på offeret sitt.

«Navn?» spurte han strengt.

Nucah svelget.

«Nucah av De Utstøtte,» svarte han og han ble selv overrasket over hvor selvsikker han hørtes ut.

Mannen skrev ned svaret hans i en blå notisbok.

«Alder?»

«Tjue, sir.»

«Hvilket hus er ditt?»

Nucas hjerte stoppet opp og han begynte øyeblikkelig å lete rundt seg med øynene. Han måtte finne på noe. Hvis han fortalte sannheten under disse omstendighetene ville de drepe han.

Omsider fikk han øye på en plankehaug som en gang hadde vært en rekke på rundt fire hus, men man kunne ikke lenger avgjøre hvem av husene som hadde stått hvor. De utgjorde nå en felles haug. Perfekt.

«Et av de husene der borte, sir,» sa Nucah og pekte.

Mannen fulgte fingeren til Nucah og nikket.

«Jaha, og hvilket av dem var ditt?»

«Jeg tror det var det i midten.»

Mannen så skeptisk fra Nucah, til huset, til kollegaene sine. Han kremtet brydd før han svarte.

«Greit,» sa han og trakk på det mens han skrev i notisboken sin. «Familie?»

«Død, sir.»

Da betjenten var ferdig med å skrive, nikket han til to av kollegaene sine som så tok et skritt mot Nucah.

«Nå, ta av deg skoene, armer ut til siden og spre bena dine,» sa han ene.

Selv om smerten i benet til Nucah slo gjennom han som et lynnedslag da han spredte beina, gjorde han som de sa. Mannen og kvinnen fra Den Tredje gruppen tok fram hver sin skanner. Den var på størrelse en penn og den lyste dyp blått. De rettet den mot Nucah og skinte så lyset over hver sin side av han. Lyset blinket så grønt. Nucah kjente han ble lettet. Han hadde aldri sett en skanner før, men han hadde hørt om dem. Det var en av oppfinnelsene til Den Femte gruppen og den skannet ikke bare under klærne dine, men inne i kroppen din også.

Vaktene rundt han tok et skritt tilbake og nikket til den første av dem som hadde snakket til Nucah.

«Bli med meg,» beordret den høyeste blant dem til Nucah og gikk mot skogkanten.

Nucah tok på seg skoene sine og adlød uten å svare. Langs skogkanten var det stasjonert vakter med fem meters mellomrom for å forsikre at ingen forsøkte å flykte. Den Tredje gruppen tok ingen sjanser. De var virkelig seriøse om å finne dette dokumentet. Hva slags dokument var det, og hvorfor trodde de at det var på bakken? Dette var første gangen Nucah hadde sett Den Tredje gruppen være så alvorlige og grundige før. Hva var det Den Fjerde gruppen plottet?

Nucah stoppet foran vakten og så opp og det ilte nedover ryggen hans for vakten foran han bar ikke lenger en profesjonell maske. Han stirret ned på Nucah med et uttrykk som kunne tvinge enhver til å fortelle sannheten.

Den Åttende (Completed)Where stories live. Discover now