Avad stakk hodet ut fra smuget. Gaten utenfor var fortsatt tom, men vi kunne høre folk snakke og gå et par gater nedenfor. En gang iblant var det noen som bjeffet en ordre og lydene av flere dusin løpende menn.
Da Avad hadde overbragt beskjeden fra Den Fjerde gruppens Overhode var det som om stormen inni meg endelig hadde lagt seg. Vi hadde kanskje klart å overleve på egenhånd en stund, men på lang sikt var vi allerede døde. Men nå hadde vi beskyttelse og en hel gruppe på vår side! Endelig begynte noen solstråler å trenge gjennom stormen.
«Følg etter meg,» hvisket Avad og jogget ut av smuget.
Jeg fulgte han hakk i hæl med Id'yll bak meg, mens Echas tok akterenden. Regnet hadde endelig roet seg ned men en tykk tåke hadde kommet i dens ettermæle, som om vi var inne i en sky, og den kom akkurat som bestilt. Den var så tykk at man knapt kunne se mer enn ti meter foran seg, og takket være den var vi godt skjult der vi smøg oss langs veggen.
«Hvor tar du oss?» hvisket Id'yll.
Avad kastet et kort blikk bakover før han så mot enden av gaten vi for øyeblikket befant oss i.
«Til et sikkert sted på Den Fjerde gruppens fjell.»
«Men det er kjempelangt til Den Fjerde gruppens fjell,» utbrøt Id'yll med lys stemme, «og vi kan ikke akkurat ta motorveien. Det vil ta en halv dag å gå dit til fots.»
Id'yll dempet stemmen sin.
«Og føttene mine dreper meg allerede.»
Jeg pustet oppgitt ut, men en liten del av meg følte litt med henne.
«Ta det med ro,» sa Avad dannet, men jeg kunne ane irritasjonen i stemmen hans.
Avad stoppet foran det neste veikrysset og vinket oss inn i en liten sidegate.
«De siste årene har vi gravd tuneller gjennom de Svevende Ki'iva fjellene som en forberedelse til opprøret.»
Avad låste opp en dør og vinket oss diskre inn. Rommet innenfor var ikke større enn en liten entré med en dør i hver ende. Da Avad lukket døren bak oss trengte klaustrofobien seg straks på meg.
«Og er det noe vi kan så er det å grave tuneller.»
Med ett husket jeg at Den Fjerde gruppens oppgave selvfølgelig var gruvearbeid og utvinning av metaller. Håndflatene mine ble straks klamme. Skulle vi ned i gruvene? En trang til å storme ut av det lille rommet nå som jeg hadde sjansen vokste i meg, men jeg tvang meg selv til å stå stille.
På veggene i rommet hang det rakker med hvite hjelmer. Avad delte ut én til hver og forklarte kort hvordan man skrudde på hodelykten foran. Mens jeg festet hjelmen gløttet jeg bort på Echas og Id'yll. Å få hjelmene på viste seg å være ellers problematisk for dem. Korallørene deres var for store.
«Beklager,» sa Avad, «men hjelmene er ikke designet for Den Sjette gruppen. Dere får bare gjøre det beste ut av det. Hjelmene er først og fremst for at dere ikke skal stange hodet i taket og som en lyskilde, men man likevel aldri vite. Det er bedre med litt beskyttelse enn ingen.»
«Lett for deg å si, du har ikke brukt flere timer på å stelle håret og korallører,» utbrøt Id'yll fornærmet, «den dumme hjelmen ødelegger det helt.»
«Beklager å si det Id'yll,» begynte Echas med et lite smil om munnen, «men håret ditt har vært langt fra 'stelt' siden du snublet oppi den sølepytten. Dessuten tror jeg sikkerheten og sikten din er langt viktigere enn håret i en situasjon som denne.»
Id'yll skjøv fram underleppen mot broren sin. Echas smilte bare bredere og satte hjelmen bestemt på hodet hennes.
«Gjør som Den Fjerde sier: bare gjør det beste ut av det.»
VOUS LISEZ
Den Åttende (Completed)
FantasyJeg er utstøtt, så ubetydelig at jeg ikke engang regnes som en del av systemet på planeten Se'irsis. For de syv andre gruppene er vi ikke mer verdt enn jorden vi strever med å dyrke hver dag. Hadde jeg visst at dette kom til å skje ville jeg aldri g...
