Plutselig ristet Palasset under føttene våre da Den Fjerde gruppen satte av nok en sprengladning. Nucah trakk seg øyeblikkelig unna meg og så rundt oss.
Jeg for min del stirret målløst på Nucah.
«Du...,» stammet jeg, «du ...»
Nucah tok tak i armen min og dro meg etter seg. Jeg klarte ikke å ta øynene fra han. Hvis jeg sa det til han nå ville det utvilsomt snu verdenen hans opp ned på samme måte som med meg. Jeg lukket munnen. Han fortjente å vite det, men det kunne vente til alt dette var over.
Jeg løp opp ved siden av Nucah.
«Følg etter meg,» sa jeg og vi satte kursen mot heisen jeg ved to tidligere anledninger hadde reist i.
Da vi endelig kom fram trykket jeg på knappen jeg hadde sett andre trykke på. Ingenting skjedde. Jeg prøvde igjen. Null respons.
«Den må ha blitt satt ut av drift på grunn av angrepet,» sa jeg fortvilt.
«Er det ingen annen vei?»
Jeg ristet på hodet.
«Ikke som jeg vet om. Jeg har ikke sett noen trapper som leder ned dit, og hvis det var noen ville det tatt alt for lang tid. Vi skal ned tre hundre etasjer, helt til kjelleren. Hele Palasset kan ha blitt okkupert innen vi kommer ned til grunnplanet.»
Nucah stod stille og tenkte. Øynene hans flakket ned til handjernene som holdt hendene mine sammen bak på ryggen min. De var av metall og ble holdt sammen av en omkring ti centimeter lang lenke.
«Klarer du å åpne dem?» spurte han og gestet til håndjernene sine.
Jeg så overrasket på han før jeg klatret over håndjernene mine for at hendene mine skulle være frie. Jeg åpnet håndflaten og lot vannboblen jeg hadde holdt i hendene sveve over dem.
Endelig kunne jeg få bruk for den.
Jeg førte vannboblen inn i nøkkelhullet på den høyre siden av håndjernet. Jeg måtte konsentrerte meg kraftig, for selv om jeg hadde fordampet vann tidligere, var dette noe helt annet. Jeg trakk pusten og la den ledige hånden over nøkkelhullet mens jeg stålsatte meg. Rolig og kontrollert økte jeg temperaturen og trykket. Plutselig smalt det. Nucah hoppet nesten av smellet som kom da låsen eksploderte. Lyden var nesten like høy som eksplosjonene nedenunder. Håndjernet gled av den ene hånden min. Jeg masserte håndleddet mitt. Eksplosjonen hadde vært kraftigere enn jeg hadde trodd og hadde skadet armen min.
Jeg gruet meg til å gjøre det samme med den andre.
Mens jeg konsentrerte meg om den andre låsen tok plutselig Nucah et skritt fram og begynte å tvinge heisdørene opp med makt.
«Nucah!»
Jeg måpte mot han. De tunge metall-dørene hvinte mot skinnene sine. Jeg hadde aldri trodd at Nucah var så sterk selv om han var halvt av Den Tredje gruppen. Snart var dørene helt oppe, men det var ikke spor av heisen. Bare vaierne til den hang i den ellers tomme sjakten.
Et nytt smell lød da jeg lyktes i å åpne den andre låsen også. Jeg dro av meg håndjernene, glad for å være fri fra dem, og skulle til å slenge dem vekk da Nucah rakte det ene håndleddet sitt mot meg. Jeg så spørrende på han med gjorde som han insinuerte. Jeg visste han hadde en plan. Da jeg hadde festet den ene siden av håndjernet til den venstre hånden hans, snudde Nucah seg rundt.
«Opp på ryggen min,» kommanderte Nucah og gestet bak seg.
«Hva?» Jeg likte ikke hvor dette gikk hen.
YOU ARE READING
Den Åttende (Completed)
FantasyJeg er utstøtt, så ubetydelig at jeg ikke engang regnes som en del av systemet på planeten Se'irsis. For de syv andre gruppene er vi ikke mer verdt enn jorden vi strever med å dyrke hver dag. Hadde jeg visst at dette kom til å skje ville jeg aldri g...
