«Unnskyld, men kan jeg få bryte inn?»
Jeg snudde meg raskt rundt. Bak meg stod en mann fra Den Tredje gruppen.
«Hva er det du vil?» spurte Avad spydig. «Vi har ikke ropt på deg.»
«Jeg ønsker et par ord med frøkenen her. Hvis De vil bli med meg, Miss,» sa han og gestet mot utgangen.
Jeg kjente en klump danne seg i halsen og jeg ble klam i håndflatene. Avad så fra meg til mannen fra Den Tredje gruppen.
«Med hvilken hensikt?» spurte Avad.
«Det tror jeg er mellom frøkenen og meg.»
«Med - hvilken - hensikt?» stavet Avad høyere denne gangen. «Jeg krever å få vite det. Du er pålagt å svare meg!»
Mannen fra Den Tredje gruppen overveide mulighetene sine før han svarte.
«Det har blitt uttrykt tvil om frøkenen i virkeligheten tilhører Den Fjerde gruppen, så vi vil gjennomføre en undersøkelse for å bekrefte gruppen hennes, for deres sikkerhet.»
Jeg stirret tomt framfor meg og pusten min ble hurtigere. Jeg snudde meg mot Avad. Han smilte.
«Tvil om frøkenens gruppe, sier du?» spurte Avad og mannen fra Den Tredje gruppen nikket.
«Det er det absolutt ingen tvil om, denne kvinnen er klart av Den Fjerde gruppen, Jeg har kjent henne hele livet.»
Et øyeblikk sluttet jeg å puste. Jeg så ned i fanget mitt og kjente et smil krype over munnen min.
«Er ikke det sant, Ayala?»
Jeg nikket og svarte bekreftende.
«Ser du? Det er absolutt ikke nødvendig med en undersøkelse. Kan du la oss være i fred med drinkene våre nå?»
Mannen fra Den Tredje gruppen så overasket på Avad, før han respektfullt bøyde hodet.
«Selvfølgelig,» sa han med en profesjonell mine, «jeg beklager forstyrrelsen på det dypeste. Hvis frøkenen ønsker det kan jeg ordne en skiftelig unnskyldning til Dem?»
Jeg ble litt overrasket over spørsmålet men hentet meg raskt inn igjen.
«Nei, det er ikke nødvendig,» svarte jeg kort og møtte blikket hans.
Jeg hadde prøvd å virke i det minste en smule dannet da jeg svarte han, men blikket jeg fikk til gjengjeld var kaldt og fult av mistro. Men så på et øyeblikk var det borte. Mannen bukket og begynte å rygge bakover.
Jeg så ned i gulvet og ansiktet mitt strammet seg.
Jeg må komme meg vekk herfra. Det er bare et spørsmål om tid før de finner ut hvem jeg egentlig er.
Jeg snudde meg tilbake til Avad. Han stirret på meg med spente men samtidige skeptiske øyne.
«Hva mente du da sa at vi trenger deg?»
Jeg trakk anstrengt pusten. Egentlig trengte jeg dem mer enn de trengte meg, jeg visste ikke engang om jeg hadde noe å tilby dem, om jeg i det hele tatt kunne hjelpe. Men likevel følte jeg en ro og sikkerhet jeg bare nylig hadde erfart. Jeg følte at jeg hadde kontroll over situasjonen.
«Jeg vil gjerne tilby dere en avtale. I bytte mot at dere skjuler vennene mine og meg, vil vi hjelpe dere med å styrte Dronningen.»
Avad hevet et øyebryn. Han brukte et par minutter på å tenke seg om før han svarte.
YOU ARE READING
Den Åttende (Completed)
FantasyJeg er utstøtt, så ubetydelig at jeg ikke engang regnes som en del av systemet på planeten Se'irsis. For de syv andre gruppene er vi ikke mer verdt enn jorden vi strever med å dyrke hver dag. Hadde jeg visst at dette kom til å skje ville jeg aldri g...
