Jeg snudde hodet for å se om Id'yll og Echas holdt følge. Id'yll higet etter meg mens Echas løp bakerst. Bak han oppdaget jeg tre sikkerhetsvakter komme etter oss.
«Echas! Bak deg!» ropte jeg.
Echas snudde seg og fyrte av et skudd. Den blåglødende plasmakulen fløy i høy hastighet mot forfølgerne våre. De hoppet unna i et forsøk på å unngå dem, men jeg så med en gang at den midterste av dem ikke kom til å klare det i tide. Rett før den traff han snudde jeg hodet vekk. Jeg hørte et fryktelig skrik og prøvde å fokusere på det som skjedde foran meg.
For å komme oss til døren måtte vi først løpe rundt scenen med Dronnings trone oppå.
«Vi er der snart,» ropte jeg bakover mot Id'yll som begynte å bli veldig andpusten.
Bare vi kommer oss først til døren, kan vi komme oss vekk herfra!
Da jeg rundet scenen bråbremset jeg. Bak meg kjente jeg Id'yll slå inn i meg. Echas stanset ved siden av meg. For første gang siden han ble tatt til fange så han faktisk skjelven ut.
Foran oss sto minst hundre vakter, alle beredt til å drepe oss og hindre oss i å unnslippe. Jeg skulle til å snu og løpe tilbake da jeg oppdaget at de stod bak oss også. Det var ingen vei ut.
Bak dem så jeg Dronningen fly mot døra. Hun så ikke på meg engang. For henne var jeg allerede død. Bak henne fløy Dara'vee. Hun kastet et beklagende blikk i min retning. En del av meg prøvde å tenke det beste om henne, at hun mente det godt, men jeg ble likevel mer og mer overbevist om at hun kun diltet etter moren sin, at alt var en del av hennes plan hele tiden. Mesteparten av meg ble uvel av blikket hennes.
«Ikke rør dere! Legg våpnene deres på bakken og legg hendene på hodet!»
Jeg så mot personen som hadde gitt ordren. Det var rødhåringen som hadde tatt på meg håndjern og bind for øynene da jeg første gangen gikk inn i tronsalen. Jeg skulte bort på han. Generalen.
Å adlyde ordren hans hadde aldri vært et alternativ for meg, men bak meg hørte jeg Echas legge fra seg våpenet.
«Ayala,» hvisket Id'yll, «hvorfor legger du ikke hendene på nakken?»
Forrige gang jeg gjorde som Den Tredje gruppen ville, holdt jeg på å miste fars sverd og jeg ble tvunget til å gå i lenker. Denne gangen var jeg sikker på at de ikke ville være like snille.
«For de kommer til å drepe oss uansett om vi gjør som de sier eller ikke,» sa jeg uten å ta blikket fra rødhåringen, «det eneste som utgjør forskjellen er at vi gjør det enklere for dem.»
Jeg strammet grepet om sverdet og snerret mot dem.
«Og jeg planlegger ikke å gjøre det enkelt for dem.»
Jeg så det rykke i munnviken til rødhåringen.
«Jeg trodde ikke du ville gi deg uten kamp.»
«Du skulle ikke vært dum, du,» sa jeg og stormet forover mot han.
Jeg så et glimt av redsel i øynene hans før han bjeffet en ordre til sine underordnende.
«Skyt henne!»
Som svar på kommandoen hans kom det plasmakuler fra alle kanter. Øyeblikkelig så jeg mot Id'yll og Echas som stod fortvilt bak meg.
«Dukk!» ropte jeg til dem.
Echas tok et godt tak rundt søsteren sin og la seg flat på magen med henne liggende ved siden av seg. De rakk det akkurat. Jeg hadde egentlig tenkt til å dukke jeg også, men innen plasma kulene nådde meg hadde var de for nærme til at det var mulig. Rett før de traff meg snurret jeg fort rundt på ett ben med sverdet utstrakt foran meg. Plasmaen ble stoppet som om den traff en vegg da den traff sverdet. Rundt meg så jeg at den blå plasmaen gradvis ble absorbert av sverdet. Da den var helt borte stanset jeg.
YOU ARE READING
Den Åttende (Completed)
FantasyJeg er utstøtt, så ubetydelig at jeg ikke engang regnes som en del av systemet på planeten Se'irsis. For de syv andre gruppene er vi ikke mer verdt enn jorden vi strever med å dyrke hver dag. Hadde jeg visst at dette kom til å skje ville jeg aldri g...
