Den Åttende (Completed)

29

Nucah stoppet og lente seg andpustent mot en stein. Han var direkte flau over at han ikke klarte å holde følge med de andre. Selv Nero'zii klarte seg bra. Ikke minst skammet han seg over at han i det hele tatt hadde latt seg selv bli skadet så kraftig dagen i forveien. Selv om han visste at det ikke var hans egen skyld at såret hadde blitt infisert, led stoltheten hans kraftig.

De hadde nå vært på Den Fjerde gruppens fjell i tre timer, og de hadde ikke sett en levende sjel fra den Fjerde gruppen. Fjellet virket folketomt. Mennene som var med General Ryser hadde til og med ransaket noen av husene og barene, men det var ingen der, med unntak av en sporadisk gartner eller arbeider fra Den Andre gruppen. General Ryser hadde forklart for dem at Den Fjerde gruppen over lenger tid hadde vært mistenkt for å være i opposisjon til Den Syvende gruppen, og hadde vært under overvåkning. De hadde ennå ikke funnet noe håndfast bevis på at det var tilfelle, men det at fjellet deres nå var tomt, økte mistanken betraktelig.

Nucah syntes det var fascinerende å se hvor forskjellig arkitekturen var på Den Fjerde gruppens fjell, i forhold til Den Tredje. Hadde ikke Generalen forklart det, ville Nucah aldri skjønt at det bodde folk her. Landskapet var bart og øde. Spredt omkring lå det hauger av sølvfarget stein i forskjellig størrelse. En av De Tredje hadde kaldt dem slagghauger og det var visstnok inne i disse at Den Fjerde gruppen bodde. Noen stedet hadde gress eller lave busker klart å slå rot, men ellers virket fjellet dødt.

At noen kalte dette hjem kunne ikke Nucah fatte. Det var ikke annet enn uhyggelig.

Tåken fra tidligere på dagen hadde etter hvert lettet så Nucah kunne se de høye bygningene på noen av de tilstøtende svevende fjellene. Han hadde også etter hvert lagt merke til den store syv-etasjede motorveien som slynget seg mellom alle fjellene. Nucah hevet hodet og oppdaget noen mindre fjell svevde over dem. Han kunne skimte bebyggelse på dem også, men han tvilte på at noen bodde der.

Kanskje de øvre gruppene har feriestedene sine og festlokaler der?

Det var fortsatt lyst ute, men den ene solen begynte å henge illevarslende lavt. Tankene hans gikk til Leelah. Ville de rekke det? Med mindre det skjedde et mirakel kom de aldri til å finne Ayala i tide til å avverge at Leelah ble skadet.

«Nucah!» Nero'zii kom løpende mot han. «Går det bra med deg?»

Nucah bet tennene sammen og nikket mens han skøyv seg ut fra veggen. Men Nero'zii lot han ikke og stoppet han. En liten hånd fant veien til pannen til Nucah.

«Du brenner jo opp», utbrøt Nero'zii.

Nucah ristet på hodet i et forsøk på å nekte for det, men bevegelsen gjorde han så svimmel at han måtte lukke øynene.

«Sett deg ned», sa Nero'zii rolig og tok tak i den ene armen til Nucah.

«Nei, jeg må fortsette», protesterte Nucah.

«Sett deg ned!» kommanderte Nero'zii bestemt og dyttet Nucah nedover. Nucah ble først litt overasket over at Nero'zii hevet stemmen; det var en sjelden opplevelse, men tok gutten alvorlig og satte seg lydig ned. Eller snarere, gled ned.

«General Ryser!»

Generalen, sønnen hans og et par andre fra Den Tredje gruppen stoppet opp og snudde seg mot dem. De hadde nettopp kommet ut av tredøren som fungerte som inngang til en av de nærliggende slagghaugene. Uten å stille spørsmål gikk de bort til steinen hvor Nucah satt.

«Nucah har blitt verre», sa Nero'zii bekymret, «feberen blir bare høyere og han klarer ikke engang å stå oppreist.»

General Ryser betraktet dem i noen sekunder før han nikket til en av mennene sine. Han var litt tynnere enn de andre, men han hadde et mildt ansikt. Han satte seg ned på huk foran Nucah og begynte å knyte opp tøyfillen rundt beinet hans. Nucah lukket øynene. Han trengte ikke se på det for å vite at det var ille. Bare det faktum at han ikke kunne føle at mannen tok av tøyfillen var nok. Han visste han ikke kunne fortsette. Han hadde vært klar over det i over en time.