Jason vs Justin? (Under redigering)

Del 4

Jason's P.O.V

Jeg har akkurat kommet meg bort fra politiet. Og jeg ser noen som går ut av et hus. Jeg spurter til det huset og gjemmer meg bak gjerdet. Etter at mannen drar. Så bryter jeg meg inn, men så ser jeg at døren er tydeligvis åpen. Jeg går bare helt vanlig inn i huset. Jeg hører at det er noen som dusjer oppe. Jeg går opp trappen også inn på et rom. Jeg setter meg ned på sengen hennes. For man kan se at det er et jenterom. Jeg sitter bare her og venter.

Jeg må si at henne tar sin tid ja. Plutselig går døren opp. Hun går rett til klesskapet sitt, i hånkle. Det ser ikke ut som om hun ser meg. Jenta snur seg og mister klærne sine i det hun ser meg, og stopper opp helt.

"Hva gjør du her? På mitt rom? Og hvem er du?" spør hun overraskende. Wow, stemmen hennes er helt nydelig. Øynene er isblåe og håret hennes er mørkebrunt. "Ehm.. jo" mer rekker jeg ikke å si før hun avbryter meg. "Bare vent litt jeg skal bare kle på meg også kan du fortsette" sier hun raskt. "Greit" er det eneste jeg rekker å si før hun spurter inn på badet. Jeg kunne bare ikke noe for det, men jeg går inn. "Fin kropp" kommer det ut av meg. "Kom deg ut" sier hun ganske så søtt.

Men jeg bare står her og studerer kroppen hennes. Jeg går nærmere og nærmere henne.

Victoria's P.O.V

Gutten som satt på sengen min. Er nå på badet. "Fin kropp" kommer det ut av han. Jeg begynner å le litt inni meg. "Kom deg ut" sier jeg litt lekende og søtt til han. Men det ser ut som om han ikke hører etter. Siden han kommer nærmere meg.

"Nei, men jeg kan hjelpe deg med å kle på deg" sier han og gliser. "Det kan du bare glemme" sier jeg og la til en liten latter. Nå holder han rundt midjen min og har haken sin på skulderen min.

"Vær så snill, ikke" sier jeg til han. Og han stopper. Jeg ser at han blir lei seg og går ut av badet. Og jeg må innrømme at han ikke ser, så verst ut heller. Brunt hår, nøttebrune øyner, muskeløs. Mmm.. Men nå må jeg skjerpe meg. Jeg kler på meg og går ut av badet og setter meg ved siden av han. "Så du har noe å fortelle meg" sier jeg og smiler med håp om å få se han smile også. Det gjør han ikke.

"Du må ikke bli redd eller noe. For jeg kommer ikke til å gjøre deg noe, men jeg er en kriminell og jeg rømte akkurat fra politiet. Da jeg hadde kommet meg bort fra politiet så løp jeg til det første huset jeg så. Som var dette. Jeg hørte at det var noen som dusjet så jeg gikk opp for å vente, og for å spørre deg om en ting. Forresten så var døren åpen." forteller han. Jeg tror han. Men det er bare sykt at han er kriminell og løp akkurat fra politiet.

"Så hva er det du skulle spørre meg om?" spør jeg forsiktig. Han sier at han ikke skal gjøre meg noe. Men det betyr ikke at jeg ikke er redd.