Jason vs Justin? (Under redigering)

Del 11

Vi er endelig ved huset. Jeg parkerer bilen og går ut. Det samme gjør Jason. Han går til baksetet og tar ut alle bagene. Han trenger egentlig ikke det. Jeg står der og ser rart på han, men han sender et tegn som betyr at det går bra.

Jeg åpner døren for Jason siden han har hendene sine fulle av bager.

Jason's P.O.V

"Så hvem sin fest er det?" spør jeg Victoria. Jeg kjenner sikkert ikke den personen men det skader ikke å spørre. Jeg vil egentlig bare ikke ha denne kleine stillheten.

"Du kjenner han sikkert ikke" svarer hun.

"Hva hvis jeg gjør det?" sier jeg til henne og hever det ene brynet og har armene i kryss.

"Det er bare en fra skolen som heter Chris" sier henne og ser rart på meg.

Chris? Jeg har hørt det navnet før. Jeg håper virkelig ikke det er han Chris som jeg kjenner. Det er jo sikkert mange som heter det.

"Chris hvem?" spør jeg for sikkerhetskyld.

"Chris (et randomt etternavn)" svarer henne.

"Hvorfor spør du? Kjenner du han?" spør Victoria meg på en rar måte. Bare tanken på hvor desperat hun er fikk meg til å begynne å le.

Latteren blir fort borte når jeg innser at det er den Chris fyren jeg kjente. Han utgir seg for å være utrolig kjekk og snill, og når han får en jente han liker så voldtar han henne. Helt til hun ikke klarer å gå. Han truer de jentene med å ikke si det til noen. Hvis de gjorde det så er det ha det til livet.

Det må bare ikke skje med Victoria. Om det skjer. Hva kunne ha skjedd med meg da? Faren hennes hadde sikkert kastet meg ut, eller banket meg opp også kastet meg ut.

Jeg trenger virkelig å ha et sted å bo for øyeblikket. På grunn av politiet.

Og jeg må innrømme at Victoria er ganske så fin.

Nei, jeg kan ikke ta det første skrittet uansett. Ikke etter Serena. Det er hun som har gjort meg til dette. En snill, godhjertet og veldig omtenksom person. Før nølte jeg ikke med å drepe noen. Jeg kidnappet alle jentene jeg så. Jeg torturerte dem og drepte dem til slutt. Jeg fikk aldri dårlig samvittighet for noe som helst.

Men nå. Jeg er det motsatte. Jeg er et bedre menneske som leter etter et godt liv. Jeg vil ikke leve på rømmen lengre. Jeg vil leve som en normal person.

Uansett, jeg skal og må bli med på den festen. I tilfelle noe skjer med min Victoria. Eller hun er ikke min. Jeg vet ikke engang hvorfor jeg tenkte det.

Mathias's P.O.V

Den fyren som var på Starbucks isted så veldig kjent ut. Det er som om jeg har sett han før. Jeg har ikke klart å tenke på noen annet siden.

Jeg er egentlig ganske sliten etter shopping maratonen til jentene. Så jeg legger meg ned på sofaen. Alt blir plutselig mørkt.

'Jeg står foran et bord. På en fest. Jeg ser meg selv med noen gutter + mange andre. Det er ikke helt tydelig hvem de guttene er. Jeg sitter og drikker meg full. Og det er mange jenter rundt meg. Som tar på meg.

"Hey, Mathias gi meg en flaske til" hører jeg en av de guttene si. Den "andre" meg gjør det.

"Jason, ikke rot deg i for mye trøbbel" stemmen høres veldig kjent ut. Det er Chris.

Han var bestekompisen min før.

Nå husker jeg det. Det er Jason McCann en av USA's mest ettersøkte. Det kunne vært meg og Chris også, men jeg kunne ikke fortsette så jeg trakk meg før det ble enda verre.

Den personen på cafe'en var Jason'

Alt blir lyst og jeg åpner øynene. Jeg ligger fortsatt på sofaen. Det må nok være en drøm. Eller det kan være svaret mitt. Svaret på hvem denne fyren er. Hvis det er det så må jeg snakke med Victoria.

Jeg løper bort til døra, tar på meg sko, og spurter så mye jeg kan ut til bilen og starter den. 2 minutter senere er jeg ved huset hennes.

Jeg ringer på og håper at noen åpner. Klokken er jo bare 23.00 og jeg vet at Victoria og faren legger seg ikke før midnatt.

____________________

Tusen takk for over 200 lesere❤️ Jeg hadde ikke forestilt meg så mange! Wow, håper dere liker historien! Og det kommer til å bli en del drama også. TUSEN TAKK!❤️❤️

-AnonymXX