Jason vs Justin? (Under redigering)

Del 41

Jeg begynner å gråte bare ved å tenke på det.

"Victoria, det her er ikke trygt for oss. Du kan ikke, og du skal ikke gå igjennom det her. Det er min skyld at jeg er en kriminell, og jeg må ta konsekvensene som kommer" sier han.

"Men hva med oss?" spør jeg gråtkvalt.

"Victoria.." starter han nesten like gråtkvalt som meg. Jeg tar hintet, når jeg ser at han ikke sier noe mer.

"Jeg kan rømme bort med deg. Bare ikke forlat meg" roper jeg med fullhals. Så begynner jeg å gråte i armene hans.

"Jeg er nødt til å dra så fort bussen stopper" sier han og trekker meg nærmere inntil han. Jeg holder bare hardt rundt han, gråtende.

"Shh.. Det her kommer til å gå så bra" sier han og stryker meg på ryggen. Jeg klarer ikke å få fram en eneste lyd. Bare ligger her sammen med Jason.

Det her går bare for fort. Hvorfor må alt være så komplisert her i livet? Hvorfor må en av de mest viktigste personene, dra fra meg slik?

Jeg og Jason ligger i senga i noen timer. Før noen kommer inn til rommet. Jason sover.

"Hei, går det bra?" spør en mørk og rolig stemme.

"Hei, Justin. Ja, det går fint" sier jeg og faker et smil.

"Victoria, jeg vet det er noe. Jeg hørte deg skrike, og gråte istad. Du kan fortelle meg alt" sier han. Jeg setter meg opp, og trekker dyna over Jason.

"Altså det er bare det at kjæresten min må tilbake til familien hans" lyver jeg.

"Åja, jeg skjønner at det er hardt for deg" sier Justin og ser ned.

"Det er bare det at alt skjedde så fort. Jeg var bare sammen med han i et par dager. Jeg elsker han virkelig. Justin, hva burde jeg gjøre?" spør jeg han, og håper på et svar som faktisk hjelper.

"Hvorfor må han egentlig tilbake til familien? Han er jo myndig nok til å bo der han vil, og kunne bestemme over seg selv. Uansett hvorfor, så kan dere alltids ringe tilbake til familien og snakke med dem ut av dette. Dere kan også snakke med faren din, om dette. Hvis han er nødt til å dra, så kan dere facetime, skype, snakke sammen på telefonen. Også bare avtaler dere når dere skal møtes igjen" svarer han. Det er jo en del gode ideer. Problemet er bare at jeg får så vidt tid til å snakke med Jason. Han kommer sikkert til å være opptatt, og pappa. Han lar meg helt klart ikke bli med. Han kunne ikke engang la meg være igjen i Miami. Og det er ikke sikkert at han kommer tilbake.

*RING RING*

Telefonsamtale:

Meg: Hallo?

N (Nathalie): Savnet meg?

Meg: Å herregud, Nathalie er det deg?

N: Ja! Jeg savner deg så utrolig mye.

Meg: Og jeg savner deg også jenta mi.

M (Mathias): Hei, Victoria!

Meg: Heihei, Mathias. Hva skjer?

M: Savner deg alt for mye.

Meg: Og jeg savner deg også

"Kan du gå ut nå? Jeg skal snakke med henne, privat" hører jeg Nathalie hviske til Mathias i bakgrunnen.

M: Jeg blir kasta ut av Nathalie her, så snakker med deg senere. Hadet.

Meg: Hadet, Mathias.

N: Så hvordan går det egentlig?