Jason vs Justin? (Under redigering)

Del 5

"Husk at jeg skal ikke gjøre deg noe. Men jeg bare lurte på om jeg kunne være her til politiet er et stykke unna før jeg drar hjem igjen?" sier han med den dype stemmen hans. Ahh.. "Ja, så klart. Men kommer ikke politiet til å finne ut av hvor du er?"

"Jo, det er derfor jeg skal reise til Canada i natt" sier han.

Jeg har kjempe lyst til å dra til Canada. Eller det skal jeg jo uansett. På grunn av konserten, men jeg vil dra dit for å bo der. Som er noe jeg i hvert fall ikke får lov til. Pappa har meg nesten fanget her.

Jeg vil starte et helt nytt liv. Et annet sted. MEN vennene mine. Jeg kan bare ikke forlate dem sånn, og jeg er nesten helt sikker på at de ikke får lov til å bo i Canada. Eller det er ikke noe med landet å gjøre, men det med å flytte ut.

Nei, jeg må ut herfra.

"Hva tenker du på?" hvisker han inn i øret mitt. "Nei, ikke no" sier jeg kjapt. "Jeg vet når folk lyver så ikke prøv det på meg. Hva er det for noe" sier han. Wow, han bryr seg skikkelig. De fleste fremmede jeg snakker med virker alltid så 'care'. "Nei, jeg tror ikke du vil like det" sier jeg og ser ned på gulvet. "Bare si det, vær så snill" sier han men denne gangen har han valpeøyner. De er så nydelige så jeg gir opp.

"Tror du om jeg kunne bli med deg til Canada?" sier jeg og kjenner at jeg rødmer litt. "Så du vil dra med en fremmed som du ikke engang kan navnet på, til et annet land?" sier han og små ler. Sant det, jeg vet ikke engang hva han heter. Jeg vet egentlig ingenting om han utenom det at han er kriminell.

"Jeg burde aldri ha spurt" sier jeg lavt og sukker. "Nei nei, det var ikke det jeg mente. Du kan godt bli med hvis du vil" sier han og smiler. Endelig smiler han. Det smilet er til å smelte for. "Så.. kan vi kanskje bli litt kjent med hverandre? Siden du skal være her i en stund. Også skal vi jo reise sammen, tror jeg"

Han ler litt. "Tror du? Du skal vell bli med?" sier han og jeg ser at han blir litt trist. "Jeg vet bare ikke hvordan jeg kan dra uten at faren min finner ut av det" sier jeg og sukker. "Kan du ikke bare spørre? Du er gammel nok" sier han med et skjevt smil.

"Jeg får vell prøve" sier jeg usikkert. Selvom jeg vet at pappa kommer til å si nei.

To timer senere.

Nå har Jason og jeg snakket sammen, og vi har blitt kjent med hverandre. Så det er han som er USA's mest ettersøkte. Jason McCann.