Wow, det er..
..Den mest fantastiske restauranten jeg har sett.
Jason går.. Nei jeg mener Chris går rundt. Jeg må virkelig slutte å tenke på Jason akkurat nå. Det er Chris jeg skal tenke på nå. Det er Chris som er her, ikke Jason.
Chris åpner bildøren og restaurantdøren for meg. Jeg er virkelig overrasket. Hvem skulle trodd at Chris er så snill og gentleman.
"Jeg har reservert et VIP bord for to" sier han og smiler til meg.
"Ja, her ser jeg det. Kelneren skal vise veien til bordet deres. Håper de får et vidunderlig måltid" sier en fremmed mann. Han snakker til oss som om vi er kongelige eller noe, haha.
Chris drar ut stolen for meg før kelneren rakk å bevege på seg. Istedet så tar kelneren stolen til Chris.
Kelneren knipser og en klassisk melodi strømmer igjennom VIP området.
Kelneren kommer også med en flaske rødvin. Og litt senere kommer maten.
"Liker du det?" spør han sånn plutselig.
"Jeg elsker det" svarer jeg han og smiler stort.
Vi fortsetter å spise opp maten våres. Også kommer det enda en rett. Lurer på hvor mye vi skal spise i kveld.
Jeg og Chris snakker om det med Britney. Og den slåsskampen her om dagen. Jeg begynner å le inni meg, bare med tanken på det.
Etter at vi er ferdige med å snakke og spise. Så tar Chris regningen, og vi går ut av restauranten.
Nok en gang så åpner Chris dørene for meg.
Jeg trodde egentlig at han skulle kjøre meg hjem. Istedet så er vi ved en park.
"Kom" sier han og rekker ut hånden sin. Jeg tar tak i den og han leier meg til en liten piknikk. Teppet ligger på gresset, og det er en kurv ved siden av.
Han leier meg bort til teppet, og vi setter oss begge ned.
"Victoria" sier han og prøver å få øyenkontakt med meg.
"Ja?" spør jeg og ser på han.
Plutselig skjer det noe rart. Jeg begynner å se ansiktet til Jason på Chris.
Jeg blunker ett par ganger og Chris blir til Chris igjen.
"Jeg vil bare at du skal vite at jeg er her for deg hvis det skulle skje noe" sier han. Det er nesten det samme som Jason sa til meg.
Jeg smiler takknemlig og gir han en klem.
"Victoria, jeg vet at vi ikke har gått ut så mye. Men etter i dag så har jeg fått enda mer følelser for deg" sier han.
Så utrolig søtt, og helt utrolig. Jeg liker han og han liker meg. Men jeg vet ikke om jeg føler for å ha kjæreste nå.
"Victoria, vil du bli sammen med meg?" sier han og tar fram en bukett med roser. De er nydelige.
Selvom jeg liker han så føler jeg at dette er galt. Det er noe som sier til meg at dette er ikke riktig.
"Jeg liker deg også kjempe godt" starter jeg.
Og tar et tungt pust.
"Men jeg kan dessverre ikke bli sammen med deg Jas-Chris" avslutter jeg.
SHIT! Jeg håper virkelig ikke at han la merke til det. Hvorfor sa jeg nesten Jason. Hva er galt med meg?
YOU ARE READING
Jason vs Justin? (Under redigering)
FanfictionEn helt vanlig jente på 18 år hadde et forferdelig liv. Der moren døde og faren hennes torturerte henne. Men det er ikke det hele. Denne jenta finner også ut at noen av beste venninnene hennes ikke er til å stole på. Hva vil skje når to kjente gutte...