Jason vs Justin? (Under redigering)

Del 42

"Helt siden Victoria kom, så har du så vidt lagt merke til meg. Det er som om du ikke husker meg lengre. Jeg føler meg som en fremmed for deg. Når hun er i nærheten så klart. Også skal du alltid dra bort til henne. Jeg føler meg ikke bra nok for deg. Skjønner du ikke at det gjør vondt for meg? At det føles ut som om du velger henne ovenfor meg. Jeg elsker deg, og det vet du. Men elsker du fortsatt meg, Justin? Gjør du det?" Spør hun irritert.

"Men Isabelle, hva har det med at du kysset typen til Victoria?" spør jeg nygjerrig og forvirret.

"For hun tror at hun kan ha deg. Så jeg ville bare at hun skulle få føle det jeg følte. Vet du hvor vanskelig det er for meg å se en helt ukjent jente legge an på deg? Du brydde deg ikke engang" roper hun ut.

"Så du gjorde alt det her fordi du var sjalu?" spør jeg og begynner å få litt dårlig samvittighet.

"Nei, eller jo. Eller jeg vet ikke. Det bare gjør vondt at du overser meg" mumler hun og ser ned på gulvet.

Jeg går mot henne for å gi henne en klem.

"Ikke rør meg, Justin. Jeg vil ikke snakke med deg lengre" roper hun og slår bort armene mine. Så går hun inn på rommet, og jeg følger etter.

"Isabelle, unnskyld for at jeg fikk deg til å føle det på den måten. Jeg skal prøve å skjerpe meg.." mer kommer det ikke ut av meg, for Isabelle står å pakker.

"Isabelle, hva gjør du? Hvor er det du skal?" spør jeg nervøst.

"Jeg drar så langt fra deg som mulig. Jeg bare orker ikke mere av deg" sier hun og fortsetter å pakke.

"Er det virkelig det du føler for meg?" spør jeg trist.

"Jeg har aldri likt, kommer aldri til å like deg. Jeg ville bare ha berømmelsen og pengene dine, okei? Og jeg er ikke den du tror jeg alltid har vært. Jeg er sikkert det helt motsatte av det du tror. Jeg har løyet til deg hele tiden. Nå, så kan jeg ikke bli mer glad for å dra herfra. Jeg orker ikke å måtte late som om jeg er noen jeg ikke er" forteller hun meg, og går ut av rommet.

Jeg er helt sjokkert. Jeg kan ikke tro det jeg hører. Jeg som trudde vi elsket hverandre. Det er det verste et menneske noen gang har gjort mot meg. Bruke meg for berømmelsen og pengene. Jeg kan godt hjelpe henne med økonomien, hvis hun hadde spurt. Det her går for langt.

"Vet du hva? Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre noen gang, forstått?" roper jeg, og kaster henne ut av rommet. Så lener jeg meg mot døra, og setter meg ned.

Har jeg gitt Victoria for mye oppmerksomhet? Ihvertfall så mye at det gjør en annen sjalu? Også, jeg har vell ikke ignorert Isabelle jeg? Så jeg skjønner ikke helt hva hun snakker om. Jeg legger hodet mitt i hendene, og er skuffet over meg selv. Hvordan kunne jeg overse at personligheten til Isabelle er sånn? Den måten hun reagerer på er noe nytt. Ihvertfall for meg. Jeg kan bare ikke tro det.

Victoria's P.O.V

"Så nå liker du henne? Hæ? Vi har så vidt vært sammen i en dag. Hvorfor Jason? Er jeg ikke bra nok for deg? Eller vil du bare bruke meg for å komme deg ut av landet? Uansett hva det der var, så håper jeg at du har en bra forklaring" sier jeg, og krysser armene mine. Jeg kjenner sinnet mitt boble i hele meg. Jeg kan like godt banke den jenta, men jeg skal holde meg unna sånn drama.

"Det var ikke sånn som det så ut. Jeg skulle bare gå ut for å hente noe å drikke til oss. Også helt ut av det blå så kysset hun meg" forteller Jason og legger et trykk på 'meg'.

"Ikke lat som om du ikke likte det. Du gjorde jo ingenting for å stoppe henne. Du bare sto der. Kan du forklare det da?" spør jeg og blir helt rød.