Jason vs Justin? (Under redigering)

Del 37

Det er noe av det merkeligste jeg har opplevd. Unntatt det med at jeg er med en kriminell.

"Vell det begynner å bli litt sent. Kanskje vi bør dra til hotellet for å sove litt. Det er mye som skjer imorgen" sier jeg og er både sliten og spent. Det er ikke lenge før jeg. Altså meg, Victoria skal møte selveste Justin Drew Bieber. Det er absolutt det beste som har skjedd med meg hittil.

Jeg og Jason begynner å gå mot hotellet. Vi går så langsomt som mulig. Det er en ganske fin dag idag. Jeg synes ihvertfall det.

For hvert skritt jeg tar så hører jeg noen som kommer løpende mot meg. Jeg kjenner at jeg begynner å bli nervøs. Jeg later som at jeg hører ingenting og fortsetter med å gå. Det blir skumlere og skumlere, fortere og fortere, det er som om noen kommer til å ta meg.

Jeg snur meg raskt, og ingen er der. Jeg snur meg tilbake, og holder rundt armen til Jason. Jeg ser at han smiler og er glad. Det smilet får meg til å tenke på noe annet.

Noe som er helt umulig nå, for jeg kjenner noen hender rundt meg. De bare moser meg helt. Det er ikke Jason sine. Jeg snur meg langsomt og sikkert. Der står det en blond og høy gutt. Det føles ut som om jeg kjenner han.

Vent litt, det er gutten fra parken idag. Hva gjør han her? Det her er bare merkelig.

"Endelig fant jeg deg" sier han gutten som jeg overhodet ikke kjenner. Så godt ihvertfall.

"Hei" sier jeg kort og enkelt, men med en litt nervøs stemme.

"Husker du meg ikke?" spør han.

"Nei, beklager. Jeg tror jeg så deg i parken, men jeg er litt usikker" svarer jeg. Jeg ser at Jason begynner å bli litt sint og skuffet.

"Jeg klarte ikke å vente på at du skulle ringe. Så jeg ville heller snakke med deg face to face. Jeg var på vei hjem, til jeg så deg gå med han ved siden av deg. Jeg bare måtte snakke med deg." Starter han å fortelle. Jeg kan bare se at Jason ikke liker dette i det hele tatt. Det er litt søtt når han reagerer sånn. Også det på grunn av meg.

"Det er noe jeg har å fortelle deg skjønner du.." Fortsetter han, men mer sier han ikke for han besvimer og ligger nå på bakken.

"Jason, ring ambulansen. NÅ" sier jeg stresset. Hva er det som egentlig skjer nå? Han skulle si meg noe også plutselig besvimer han. Stakkar fyr. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre så jeg prøver å presse til brystet hans ett par ganger.

Jeg ser at ambulansen kommer, og han gutten blir lagt på en seng. Så triller de han bort og inn i bilen. Jeg og Jason blir med dem inn i bilen. Siden vi var der da det skjedde. Og jeg får dårlig samvittighet.

Nå er vi på sykehuset, og venter utenfor. Så fort legen kommer, så begynner hjertet mitt å banke raskt. Jeg er så redd at det ikke går å beskrive det.

"Han er ok og har det bra. Han besvimer lett og har gjort det en del i det siste. Så dere trenger ikke å beskymre dere så mye. Dere kan gå til han, så fort han våkner. Så er det opp til dere når dere drar hjem" sier legen og jeg puster lettet ut.

Jeg begynner bare å gå mot det rommet han ligger i. Jason følger etter. Jeg åpner døren forsiktig, og sniker meg på en måte inn. Der ligger han gutten som jeg møtte for første gang idag. Der ligger han jeg fikk dårlig samvittighet for. Der ligger en som også ser kjent ut. Nei, det må nok bare være noe jeg innbiller meg. Det som jeg tenker veldig mye på nå er hva han skulle si.

Jeg ringer pappa og ber han komme å hente oss. Det begynner å bli mørkt, og jeg tar absolutt ingen sjanser. Jeg føler meg trygg når jeg er med Jason, men også redd. Han er sikkert flink til å sloss, og forsvare seg selv. Men han kjenner andre kriminelle som gjør at jeg begynner å bli redd.