Del 54

503 20 3
                                    

Vi blir med Camile og politimennene ut. Der står det masse paparatzier som spør om hva som har skjedd. All den blitsen gjør det nesten umulig å se hvor vi skal gå.

Vi går så fort som mulig til limoen, og drar tilbake til bussen.

"Mathias?" spør jeg lavt.

"Ja, hva er det?" svarer han rolig.

"Hvordan visste du at det var noe i drikkene?" spør jeg fortsatt like lavt. Det er utrolig at han kunne se at det var noe i glasset.

"Kan fortelle deg inne på rommet, alene" hvisker han og begynner å gå til rommet mitt. Jeg følger etter, og lukker døra etter meg.

"Jo, du skjønner.. Ehm.. Jeg har jo vært en kriminell før, og for å si det sånn. Så har Jason lært meg ganske mye. Man må aldri drikke noe som man får fra andre, eller at du ikke har glasset i hendene dine hele tida. Man vet aldri når noen putter noe oppi, og nå som vi faktisk vet at Camile ikke er til å stole på. Så må vi være ekstra forsiktige, eller det må vi ikke nå. Siden jenta er arrestert" forteller Mathias. Det har jeg jo helt glemt. Mathias var en kriminell

Nå tenker jeg bare på Jason igjen. Han, Jason og Chris var jo den trioen. Eneste forskjellen nå er at Jason var den eneste som valgte fortsette med det kriminelle livet sitt. Eller kanskje han ikke valgte det? Kanskje han ble tvunget? Uansett så er han en av USA's mest ettersøkte. Mens Mathias og Chris bare er normale mennesker. På en måte. De er ikke de mest normale personene jeg har møtt for å si det sånn.

"Også ehm.. Det er en ting til jeg ville spørre deg om" sier han og rødmer. Det er så søtt å se han rødme sånn. Jeg gir han det blikket at han skal fortsette.

"Jo, jeg lurer på om det er noen sjanser for oss to?" spør han nervøst.

"Mathias, jeg er kjempe glad i deg, og jeg vil alltid gjøre det. Du er verdens beste guttebestevenn. Og jeg vil aldri miste deg for noe som helst. Og jeg vil helst at vi skal fortsette å være det, for jeg er redd for å miste deg" forteller jeg til han.

"Greit, jeg forstår" sier han og gir meg en klem før han går ut av rommet.

Jeg håper virkelig ikke at jeg var for slem. Det føles ut som om jeg virkelig såret han fullstendig. Jeg må gå å snakke med han igjen.

"Mathias vent" roper jeg. Han stopper og snur seg.

"Går det bra? Jeg mente ikke å såre deg. Jeg vil bare ikke miste deg som en bestevenn" sier jeg.

"Victoria, jeg forstår. Jeg vil heller ikke miste deg. Du er en fantastisk person, og jeg er utrolig glad for å ha deg som venn. Og jeg lover at jeg ikke blir lei meg det er en vinn-vinn situasjon uansett" sier han og kysser meg på panna. Wow, når jeg tenker over det, så friendzoned jeg han veldig. Men tenk om vi blir sammen, også slår vi opp. Da blir alt så komplisert og rart mellom oss. Og det vil jeg ikke. Dessuten så har jeg tatt en pause fra kjærlighetslivet. Jeg er 18 og har hele livet mitt foran meg.

Justin's P.O.V

Wow. For en dag. Det har ikke vært en eneste normal og stille dag siden Victoria kom. Jeg tror faktisk at jeg liker det. Det er så spennende, og for en gang skyld så skjer det noe. Men jeg får så dårlig samvittighet, siden jeg nesten drepte Victoria og vennene hennes. Eller det var jo Camile som gjorde det, men det var jeg som fikk dem alle hit. Kanskje jeg bør snakke med Victoria. Eller nei, jeg tror jeg skal la henne få slappe av litt. Jeg kan snakke med henne imorgen. Nå vil jeg bare sove.

"Er alle sammen okei?" roper sikkerhetsvakten, altså faren til Victoria. Alle kommer ut.

"Jeg så nyhetene om Camile. Det har vell ikke skjedd noe? Victoria kom hit" roper han fortsatt. Victoria går mot faren sin, og de klemmer hverandre. Han er veldig blek og bekymret. Man kan se at han skjelver enda.

"Ja, det gikk greit med alle sammen. For Mathias fant ut av at det var noe i drikkene våres. Så Camile er nå blitt arrestert" svarer jeg. Jeg begynner å klappe for Mathias, og de andre begynner også å klappe.

"Hvorfor klapper vi? Hvem er det vi gir applaus til?" spør Scooter som akkurat hadde kommet. Jeg forteller han alt som hadde skjedd.

"Okei, kan vi bare glemme at det her noen gang har skjedd? Alle er like hele, og har det bra" sier Victoria, og jeg skjønner hva hun mener. Det må være tøft for henne. Det er hardt å vite at en du trudde du kunne stole på ville drepe deg. Det er egentlig helt galskap.

Camile's P.O.V

Jeg sitter og snakker med en av politimennene. Det var lov å ha en telefonsamtale, men det er alt. Etter telefonsamtalen så blir jeg ført bort til en celle.

"Vell vell vell. Hvem er det vi har her?" hører jeg. Stemmen hørtes ganske så kjent ut. Jeg ser meg rundt, og der står Britney.

_________________

Liker dere lange eller korte deler?🙈 Btw har laget en ny bruker der skal jeg snart begynne å lage nye historier på. Brukeren som heter SecretLoveWriter

Håper dere liker historien min❤️

-AnonymXX

Jason vs Justin? (Under redigering)Wo Geschichten leben. Entdecke jetzt